B

Det hender jeg møter problemer jeg tror er umulige å løse. Det være seg store eller små problemer. Men jeg synes det er dumt å være så pessimistisk. - Ingen ting er umulig.

Det hender jeg blir knyttet til ting. Føler jeg ikke kunne levd uten. Livet mitt ville nok ikke vært slik det er nå, om jeg ikke visste om nettopp disse tingene. - Som et behov, en nødvendighet, en elementær brikke. En tillært livsnødvendighet.

Tenk, selv små, nesten helt ubetydelig ting, er helt elementære for den jeg er. For min eksistens, mitt virke, livet mitt. Et liv uten nettopp disse tingene, er nesten umulige å forestille seg. Som en utopi. En umulighet. Jeg trenger de.

Men INGENTING er umulig. Når selv jeg - som ikke under noen omstendigheter ville pugget en synonymordbok- får til å skrive et helt innlegg uten, så finnes det håp.

Selv om det nå blir umulig for med å være så presis som jeg ønsker og etterstreber å være, så føler jeg likevel jeg vil finne en løsning på problemet. - Livet går videre. Jeg finner nye løsninger. Der finnes flere muligheter. Flere knotter.

...men det ville vært fint om du våknet til liv igjen. Livet er ikke like godt, bekymringsfritt og enkelt uten. Det går veldig mye senere uten deg. Jeg trenger deg. Et liv uten deg, vil være et liv som ikke er verdt å leve. Jeg vil ikke møte evigheten uten deg. Det går ikke. Jeg er ikke skikket til et liv uten deg. Det er rett og slett umulig for meg å beskrive denne håpløsheten med ord.

Så jeg ombestemmer meg. Noen problemer fremstår utelukkende som uløselige.

Jeg tror jeg elsker deg.

From scratch

Så skjedde det meg. Det som bare skjer alle andre, ikke meg.
- Harddisken min døde. Type helt. Selv ikke en overkyndig mac-doktor i Iran-ish kunne garantere å bringe liv i alle bildene, dokumentene og filene mine.

Så nå er jeg tilbake der jeg startet.
Med blanke ark, en tom HD, et skralt iTunes-bibliotek og masse lagringsplass.

Og i morgen, ja i morgen skal jeg jammen kjøpe meg en ekstern harddisk. - Og begynne å ta back up.

Connecting flights in Atlanta

Starbucks og den norske statsforfatningen. -It's on!

Let's face it

Jeg er et menneske uten så mye som et hint av selvdisiplin. Jeg lar meg tiltrekke av hjernedød aktivitet uten stimuli. Jeg er strippet for rasjonelle tanker og alminnelig sunn fornuft. Ett klikk på enter, så er jeg inne. Ikke store anstrengelsen. Når sant skal sies, antar jeg at den er helt tankeløs. Eller om ikke annet, tankesløs. Snikfacing er noe jeg bare gjør. - Jeg eier ikke skam i livet.

Og når jeg først er inne, så ser jeg umiddelbart hva som har skjedd siden sist jeg var pålogget. Det trenger ikke nødvendigvis ta særlig lang tid før jeg logger meg ut, men så tar det tilsvarende ikke særlig lang tid før jeg logger meg inn igjen. Fortsatt helt tankeløst. Ny fane, ny innlogging. Nytt google- søk, ny innlogging. Nytt lovdata-søk, ny innlogging. Du skjønner tegninga. I sum blir dette alt for mye tid. Bortkastet tid. I disse eksamenstider burde jeg bruke tida mi på helt andre ting. Som for eksempel twitter. Nei, jeg mener tingsrett.

Facebookfri eksamenstid er visst tingen.

...

Soundtrack: Look at the happy faces.

I'm a sinner, baby

Om å lure seg selv

Nå er det høst igjen

I dag var det dette, og ikke dagens tabloidaviser, som fanget blikket mitt da jeg stod i kø på Kiwi. - Det var jammen på tide! Det er jo tross alt bare litt i underkant av tre måneder igjen til jul.

- Og det er flere uker siden påskemarsipanen forsvant.

Padleårer bak rattet, del II

Debit og kredit og sånn

Etter å ha skrapt kontoen til samtlige av talla i nettbanken min lyser blodrødt, ble jeg overlykkelig over å se at økonomiekspertene kom med gode råd på dagbladet.no. Endelig skulle jeg få svaret på hvordan studentøkonomien kan forene debit og kredit i skjønn harmoni. Svaret på alle mine (økonomiske) problemer. Selve løsningen. Redningen. Aldri mer havregryn til frokost, middag og kvelds. Drømmen om solvens skulle gå fra å være en utopi til en realitet.

I alle disse årene har mennesket grublet på hvordan disse kreftene fungerer, hvordan man kan lure systemet og ende opp i pluss, eller om ikke annet i null. Norge har utdannet et utall økonomer gjennom tidene, og nå -endelig- kan de fortelle deg og meg hva som er hemmeligheten.

"Bruk mindre penger enn du tjener. Skaff deg en oversikt over egen økonomi og stram inn."

All respekt, heder og ære til sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Takk for at du deler dette banebrytende funnet ditt med folket. Nå må det jo være håp selv for økonomiske katastrofer.

...

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. - Nå er det bare å vente på at NHH kaller det en dag.

iFound Love

Spør hvem som helst som kjenner meg litt over gjennomsnittet godt, og det vil være plenum om at jeg er vanskelig å få tak i. Jeg er elendig til å svare på meldinger, og anrop likeså. Akkurat hvorfor det er slik, er ikke godt å si. I motsetning til mange andre, er jeg ikke avhengig av mobilen min. De siste åra har jeg ikke vært så opptatt av telefonen. Mobil er praktisk, men ikke noe mer enn det. Det er også fint å ha telefonen på lydløst. Konstant.

- Men det var før jeg fikk iPhone. Nå går venner og kjente som ønsker svar, lysere tider i vente. Kall meg gjerne materialistisk, jeg bryr meg ikke. Dette er pur kjærlighet.