: Ugly babies!

Her sitter jeg og leter etter materiale til en oppgave om internasjonal barnebortføring, og så dukker DENNE SIDEN opp!? Har Google blitt pedagogisk, eventuelt er det noen som prøver å forklare meg at det allerede er forsent å skrive en fabelaktig oppgave og at jeg burde gå og legge meg? Sistnevnte var i såfall et bomskudd. - For en fantastisk side!

I love my life

I dag fikk jeg post fra Lånekassen. Det er veldig sjeldent jeg får post, og da er det ekstra koselig at Lånekassen sender meg brev bare for å fortelle meg hvor mye jeg skylder dem. Det minnet meg også på at det er på tide å ta en titt innom den norske nettbanken min en dag. Jeg merker at jeg er litt redd for hva som møter meg der... Sølvguttene som synger saldoen?

Helt siden første desember har jeg tatt meg i å tenke på at det absolutt ikke føles ut som om det er desember. Jeg har ikke drukket julebrus, lagd klementiskilpadder, bakt pepperkakehus eller spist nissegrøt. Jeg har ikke vunnet noe i skrapekalenderen min heller. Og jeg har bare fått to julenisser hittil! Også lærte jeg at julenissen kommer to ganger i løpet av jula i Tysland. To ganger! Norske juletradisjoner er gniene! Riktig nok kommer bare selveste nissen èn gang. Den andre gangen er det julebarnet (!) som kommer. Men akkurat det er ikke så viktig, det viktigste er at det er noen som kommer med gaver. Selv hadde jeg ikke hatt det minste problem med å ta i mot gaver fra et julebarn. 

Jeg har hørt masse om vinteren i Aberdeen. Den er fyllt med snø. Masse snø! Snø som gjerne kommer allerede i begynnelsen av november. Jeg kjøpte meg vintersko fordi jeg kom på at jeg faktisk ikke har vintersko ettersom man ikke trenger vintersko for å sko seg for den bergenske vinteren. Men hittil har jeg enda ikke sett noe til all den snøen. Det er veldig trist, for jeg tror det stusselige juletreet på campus hadde tatt seg bedre ut i snø. Jeg er litt usikker på om snø ville vært i stand til å avhjelpe mot den ekstremt merkelige lyssettingen på toppen av treet, men uansett. Jeg har altså kjøpt sko som ikke er godt for noe annet enn å gi meg gigantiske føtter. Og det juletreet på skolen er faktisk, tro det eller ei, langt mer fasjonabelt enn det juletreet som "pryder" hovedgata. Sistnevnte er selvsagt et norskt tre som Stavanger så generøst har sendt over. Så mye for alle mine lovord om at alt er så mye bedre i Norge. Norge har jo ikke en gang smør! Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg hver gang dette temaet kommer opp. Flaks at jeg ikke ser spesielt norsk ut. (Jeg er ganske sikker på at de har nok smør i Korea.)

Nå har jeg offisielt juleferie. Det som er så fint med de skotske universitetene er at de avholder eksamen i januar. Det er jo veldig snillt av dem å gi meg muligheten til å lese hele juleferien! Etter å ha levert semesterets siste oppgave, tok jeg meg en og en halv dag fri. Da gjorde jeg tilnærmet ingen ting. Det var helt sykt fint. Faktisk så fint at jeg begynte å lure på hvor mye jeg egentlig ville likt å være arbeidsledig og kunne tilbringe hele dagen med å se på dårlig daytime TV, spise take out og drikke øl. Jeg tror egentlig ikke jeg ville trivdes sånn kjempegodt med det, så inntil videre får jeg vel være fornøyd med å fremdelse være student med stadig økende gjeld til Lånekassen.

Jeg kan jo nyte juleferien med en uendelig mengde litteratur om multinasjonale selskaper som går konkurs, min siste boks med snus og den fine julestjerna som jeg kjøpte for 2 pund, og som jeg mistenker ble spraymalt rød.

Hvis det skulle være noen tvil: I LOVE MY LIFE!

I etterpåklokskapens navn...

Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke kjøpte denne boka jeg fant gjemt under en musespist blondeduk i den lille, rare antikvitetsforetningen vi tilfeldigvis var innom i en eller annen bitteliten landsby et eller annet sted i the Scottish Highlands.

Nei, jeg husker ikke engang hvor vi var. Og nå er denne boka alt jeg kan tenke på. Akk!

Et lite stykke Norge

Nå har jeg bodd to måneder i Skottland er jeg litt overrasket over at jeg enda ikke har fått et snev av hjemlengsel. Ved nærmere ettertanke er det ikke så lett å sette fingeren på hva det egentlig skulle være å savne sånn veldig. Jeg mener, klimaet er det samme bare litt bedre, naturen er ganske lik bare mye finere, sjøluften er ganske lik (Nordsjøen er Nordsjøen) alt er mye billigere og folk er generelt mye mer hyggelige her. Også liker de å stå i kø her.

Men det er kanskje èn ting jeg ikke liker særlig godt med Skottland; frokosten. Jeg mener enten så er det ristet, lyst brød med smør og alt for søtt syltetøy, eller så er det egg, blodpudding, bønner, bacon, flat pølse og frityrstekte poteter. - Hallo hjerteinfarkt!

Jeg har endelig funnet knekkebrød (her heter det bare "ryvita", for de har faktisk bare Ryvita), og ordentlig rugbrød (hadde aldri trodd jeg skulle si det, men TAKK Lidl!). Og nå kan jeg endelig ha noe anstending på toppen. Lykke!

Og en ting til; har jeg verdens beste mamma?
Ja, jeg tror det!

I'm asian!

Da vi var små og kom inn for å spise etter å ha vært ute og lekt, fikk vi alltid beskjed om at vi måtte vaske oss på hendene først. Kompisen min pleide da å vaske meg i ansiktet og på armene - fordi jeg var så "skitten".

Dette er nesten den eneste gangen jeg har blitt gjort oppmerksom på at jeg har et annet opphav. - At jeg ikke er norsk. I alle disse år har jeg gått rundt og følt meg norsk. Fordi jeg er norsk. Men i disse multikulturelle og grenseoverskridene tidene er det kanskje mest naturlig å ikke bare anta at jeg er norsk. Fordi jeg ser ikke norsk ut. Men likevel. Det er ytterst få ganger i løpet av mine 25 år at jeg har vært dette bevisst.

Men så dro jeg til den andre siden av Nordsjøen for å studere vet et universitet som verter noe rundt 120 forskjellige nasjonaliteter. Og deriblant mange asiatere. Den første dagen kom det en gjeng med asiatere bort til meg og begynte å snakke på noe jeg nå har skjønt var thai. Jeg ante ikke hva jeg skulle si, annet enn "I'm from Norway!". Og så lo vi. 

Noen dager etter var jeg på en fest for de internasjonale studentene. Vi fikk alle en klistrelapp med nasjonaliteten påskrevet som vi måtte ha på et godt synelig sted. Til tross for dette kom det en kinesisk gutt veldig målrettet bort til meg og sa "I'm so happy I finally have meet some asian people!!!!" Jeg rakk ikke engang å si at jeg er fra Norge, før han dro frem kameraet sitt og sa "PIICTURE!". 

Gang på gang blir jeg møtt av forundrelse, misforståelse og/eller skepsisme hver gang jeg sier jeg er fra Norge og/ eller ikke forstår et av disse asiatiske språkene. Jeg vet ikke hva som er best, jeg. - At jeg ikke blir oppfattet som norsk, eller at selv ikke ekte asiatere klarer å si om jeg er kinesisk, thai, japansk eller koreansk. Eller norsk. Eller at en av disse forvirrede menneskene faktisk repliserte med "ehm... is Norway in Russia?!". 

Europeiske eventyr

Før i tiden reiste "alle" på interrail. Dette var en god dannelsesreise. En livserfaring. Det å møte nye kulturer og andre mennesker med andre perspektiver og andre historier. I dag er det kanskje ikke like hipt med interrail, i alle fall ikke i Øst- Europa. At det går betydelig raskere å reise med buss enn med tog er jo en forklaring i seg selv. Dessuten er det langt bedre standard på bussene i Øst- Europa. - Du får air condition, servert kaldt vann og kaffe, dopause, TV- skjerm og pute. Det skal ikke så mye til for å overgå hull i gulvet- do, totalt fravær av røykeforbud og 60 år gamle togvogner donert fra Sverige.

Interrail har alltid vært en drøm for meg. Jeg husker vel strengt tatt ikke når jeg bestemte meg for at dette skal jeg gjøre før jeg dør. Men på et eller annet tidspunkt kom jeg i det minste frem til at dette skal jeg gjøre før jeg blir for gammel til å kunne reise med ungdomsbillett. Og som sagt så gjort. Tidlig i vår bestemte jeg og verdens fineste Linn oss på ordentlig, og begynte så smått og planlegge EUROTRIP 2011. Nå i ettertid er jeg ikke helt sikker på om det vi gjorde kvalifiserer til seriøs planlegging, men vi lagde oss i alle fall en slags reiserute, kjøpte billetter og gledet oss ihjel.

Colosseum

Peterskirken

7. juli hoppet jeg på flyet til Roma og eventyret var i gang! I løpet av 3 uker var vi innom 12 land, vel i alle fall dersom en regner med Vatikanet og dersom fire timer på togstasjonen i Sofia teller. Ganske høyt tempo, vil nok mange si. Men altså, når vi klarer og se nesten alle main sights i Roma på èn dag, så er vel det meste mulig. Det eneste drawbacket må være at det ble utrolig mange inntrykk og opplevelser på en gang som kan være vanskelig å fordøye når man ikke alltid har så god tid til å la ting synke inn. Og nå i ettertid har jeg problemer med å svare på hva som var det beste stedet vi besøkte. Tror jeg svarer forskjellig hver gang jeg blir spurt. Mange av stedene vi besøkte er steder jeg definitivt kommer til å reise tilbake til, deriblant Budapest, Roma og Istanbul. Kanskje er det nettopp derfor disse stedene, ironisk nok, ikke er et av stedene jeg tenker på som turens ubeseirede highligt. Når jeg tenker meg om er det kanskje nettopp det at jeg sikkert ikke kommer til å reise tilbake akkurat dit som gjør stedet ekstra spesielt. Sånn som Sarajevo og Bled og Bratislava. Andre steder igjen er imidlertid steder som jeg ikke kommer til å reise tilbake til nettopp fordi at det ikke er noe spesielt. Eventuelt fordi det var spesielt kjedelig og/ eller stygt og utrivelig der. Men så tenker jeg at - herregud, jeg har vært i Bucuresti, og synes det er ganske morsomt likevel.

Bucharest city centre

I dag trenger man ikke nødvendigvis å reise rundt for og lære om andre land og kulturer. Dette er vel kanskje også en sentral faktor når det kommer til det å forklare det faktum at interrail ikke er like hipt i dag. Jeg husker at vi møtte noen irer i Slovenia. De ble helt sjokkert over at vi ikke ville drikke oss drita bare fordi vi skulle reise tidlig neste dag.  "ehm.. So, are you travelling to actually see things?!" - Jeg ble sjokkert! For uansett hvor mye jeg hadde googlet, lest og blitt fortalt om Italia, Slovenia, Kroatia, Bosnia og Hersegovina, Serbia, Bulgaria, Tyrkia, Romania, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, så ville jeg aldri, aldri, aldri fått det inntrykket av stedene som jeg gjorde ved å faktisk være der. Å faktisk ha sett det med egne øyne, faktisk vært der og kjent på atmosfærene, å ha snakket med lokale mennesker og hørt på deres historier. - Interrail er en dannelsesreise, et eventyr, en livserfaring og ikke minst titusen minner for livet!

Byparken i Beograd

Ljubljana - Europas reneste by?

En moskè i Istanbul. One in a million.

Szechenyi Spa, Budapest. 

Fin kontrast til alle grå kommunistblokkene i Bratislava

Lake Bled, Slovenia 

Piazza San Marco, Venice

Epilogen sier at det blir flere interrailer. Kanskje vil jeg ta for meg nøyaktig samme reiserute, men da bare reise til landsbyene og utenfor allfarvei. Også vil jeg ha mye, mye bedre tid! Og kanskje et mer romslig budsjett.

Did you miss me at all?

- Og der var sommeren over.

Og jeg har byttet ut hawaianas med dressko, sol med regn, Lonely Planet med Dagens Næringsliv, øl med medlemsskap på SATS..
Livet med hverdagen.

Forsvarstale

Etter 22. juli har jeg tatt meg selv i å tenke på at bloggen burde omdøpes. "Manifest" er et negativt ladet ord i Norge i dag. Marias Manifest. Jeg har prøvd å tenke tilbake til bloggens spede begynnelse. Navnevalget var nok mer elle rmindre tilfeldig. Poenget var å finne noe som begynte på bokstaven 'M'. "Magasin". "Maktesløshet". "Mangelvare". "Manna". "Manuduksjon". "Manuskript". "Median". "Memoarer". Det var mange ting som ble vurdert. Og forkastet. Men akkurat hvorfor, og hvorfor det ble "Manifest", det vet jeg ikke. 


Jeg har flere ganger den siste tiden tatt meg selv i å tenke på at det var ABBs manifest. - Og Marias manifest. Og dersom man hadde lagd en liste over mennesker som har manifest på verdensveven, så ville jeg kanskje ha vært på den listen. Sammen med ham. Ingen fin tanke!


Så måtte jeg søke råd i den gode, gamle ordboka. Den kan fortelle at "manifest" har flere betydninger. I)  manifes't n3 (av II manifest) offentlig erklæring, programerklæring, opprop det kommunistiske m- og II) II manifes't a2 (lat. manifestus 'håndgripelig, åpenbar') åpenbar, klar, tydelig m-e nevrotiske trekk / en m- sannhet


Nå vil jeg ikke akkurat påstå at jeg skriver offentlige erklæringer, opprop eller om åpenbare ting. Men så skriver jeg vel strengt tatt heller ikke om ting som har den midtre plassen i en rekke av økende eller minkende verdier, livserindringer eller ting som er ment som veiledning. 


Så etter mye om og men har jeg kommet til at "Manifest" er as good as any. Når alt kommer til alt så er det jo innholdet og overbevisningen bak det skrevne som er det avgjørende. "Manifest" blir kanskje misvisende uansett, men til mitt forsvar så har bokstavrim heler adlri vært min greie. Og når jeg tenker meg om så kan vel ikke endringer i et begrepes positive eller negative ladning gis tilbakevirkende kraft.

Goodbye love

Nå er det flytting på G. Går alt etter planen, har jeg forlatt dette stedet innen søndag kveld. Jeg starter med det jeg har mest av; klær. Allerede her ser jeg at jeg kanskje har tatt meg vann over hodet når jeg sier at jeg skal være ute innen søndag. I utgangspunktet burde det være en smal sak: det jeg bruker jevnlig blir med videre, det som er ødelagt og det jeg ikke har brukt i løpet av det siste året går til henholdsvis dynga og loppis. Men så enkelt er det ikke.

For det første: det som skal med videre er begrenset til det som får plass i en koffert og en sekk. Her må det forøvrig tas høyde for at jeg trenger klær som skal være med på interrail i sommer, workwear og klær som jeg kan bruke helt frem til jul (!). For det andre: brorparten av det som ikke har blitt brukt i løpet av det siste året, befinner seg fremdeles i skapet mitt av en grunn. Ergo må det meste prøves, gjerne i flere kombinasjoner. Og jeg må være sikker i det jeg putter det i søppelsekken merket "loppis". Sist gang jeg puttet alle klærne jeg ikke kunne huske sist jeg ikke hadde brukt i en søppelsekk og kaldhjertet leverte den hos Fretex, endte jeg opp med å gå på Fretex og lete etter mine egne ting få dager etter. Med dette friskt i minnet, tror jeg denne utvelgelsen kan ta tid. Og for det tredje: selv ting som er ødelagt er vondt å kaste. Det er med tungt hjerte jeg gir opp disse:

Favorittjeans over fire år. Fire år!! Utslitte? - JA. But I love them still. Sukk!

Det er forresten hånda mi som er inni buksa på det første bildet.

An era is over

Før jeg gikk hjem fra skolen i går, tømte jeg skapet mitt, og fjernet alle tingene fra leseplassen min. - Jeg har forlot gamlebygget og Dragefjellet. For godt. I gjerningsøyeblikket var jeg mer eller mindre tankeløs - jeg tenkte bare på nytteverdi og eventuell affeksjonverdi på tingene som jeg kritisk jobbet meg gjennom. Nå i ettertid tar jeg meg selv i være sentimental. Ja, kanskje litt i overkant sentimental.

Det er rart når et sted har vært tilnærmet et hjem over flere år, og så plutselig så skal man bare aldri komme tilbake. Jeg skulle ikke brukt tiden på å sortere penner og kladdebøker. Jeg skulle ha drukket champagne! ...Eller?? Jeg kommer ikke bort fra å lure på om jeg egentlig vil savne Dragefjellet, gamlebygget og/ eller lesesal A. For hva er det egentlig å savne? Pulverkaffe, havregryn, uendelige pensumlister og medstudenter uten lesesalkultur? Tvilsomt.

Dessuten skal visstnok lesesalfasillitetene ved mitt nye studiested være helt OK. At britiske studenter er vant med å spise potetgull på forelesning (!) velger jeg å se på som en myte, eventuelt noe som ikke foregår ved mitt kommende studiested. Så ved nærmere ettertanke tror jeg at det jeg kommer til å savne mest - om noe i det hele tatt - er min favoritt- suicide bunny som desverre ble revet i to. R.I.P!

Krokodillesommer!

Eirunn er husmor #1, og følgelig gikk jeg og gledet meg til Eirunn- kake i flere dager. På lørdag troppet Eirunn opp på døra mi med denne:

Det var faktisk akkurat sånn jeg så for meg at en badebassengkake med gelevann og badegjester ville se ut! Krokodillene kommer for å angripe, derav navnet Krokodillesommer.  Dessuten er det pirayaer i vannet! Kan det bli bedre?

Så nå har vi masse kake. Men dette er strengt tatt ikke et problem. - I disse eksamenstider er det helt legitimt å spise kake til frokost, lunsj og kvelds!