An era is over

Før jeg gikk hjem fra skolen i går, tømte jeg skapet mitt, og fjernet alle tingene fra leseplassen min. - Jeg har forlot gamlebygget og Dragefjellet. For godt. I gjerningsøyeblikket var jeg mer eller mindre tankeløs - jeg tenkte bare på nytteverdi og eventuell affeksjonverdi på tingene som jeg kritisk jobbet meg gjennom. Nå i ettertid tar jeg meg selv i være sentimental. Ja, kanskje litt i overkant sentimental.

Det er rart når et sted har vært tilnærmet et hjem over flere år, og så plutselig så skal man bare aldri komme tilbake. Jeg skulle ikke brukt tiden på å sortere penner og kladdebøker. Jeg skulle ha drukket champagne! ...Eller?? Jeg kommer ikke bort fra å lure på om jeg egentlig vil savne Dragefjellet, gamlebygget og/ eller lesesal A. For hva er det egentlig å savne? Pulverkaffe, havregryn, uendelige pensumlister og medstudenter uten lesesalkultur? Tvilsomt.

Dessuten skal visstnok lesesalfasillitetene ved mitt nye studiested være helt OK. At britiske studenter er vant med å spise potetgull på forelesning (!) velger jeg å se på som en myte, eventuelt noe som ikke foregår ved mitt kommende studiested. Så ved nærmere ettertanke tror jeg at det jeg kommer til å savne mest - om noe i det hele tatt - er min favoritt- suicide bunny som desverre ble revet i to. R.I.P!