I love my life

I dag fikk jeg post fra Lånekassen. Det er veldig sjeldent jeg får post, og da er det ekstra koselig at Lånekassen sender meg brev bare for å fortelle meg hvor mye jeg skylder dem. Det minnet meg også på at det er på tide å ta en titt innom den norske nettbanken min en dag. Jeg merker at jeg er litt redd for hva som møter meg der... Sølvguttene som synger saldoen?

Helt siden første desember har jeg tatt meg i å tenke på at det absolutt ikke føles ut som om det er desember. Jeg har ikke drukket julebrus, lagd klementiskilpadder, bakt pepperkakehus eller spist nissegrøt. Jeg har ikke vunnet noe i skrapekalenderen min heller. Og jeg har bare fått to julenisser hittil! Også lærte jeg at julenissen kommer to ganger i løpet av jula i Tysland. To ganger! Norske juletradisjoner er gniene! Riktig nok kommer bare selveste nissen èn gang. Den andre gangen er det julebarnet (!) som kommer. Men akkurat det er ikke så viktig, det viktigste er at det er noen som kommer med gaver. Selv hadde jeg ikke hatt det minste problem med å ta i mot gaver fra et julebarn. 

Jeg har hørt masse om vinteren i Aberdeen. Den er fyllt med snø. Masse snø! Snø som gjerne kommer allerede i begynnelsen av november. Jeg kjøpte meg vintersko fordi jeg kom på at jeg faktisk ikke har vintersko ettersom man ikke trenger vintersko for å sko seg for den bergenske vinteren. Men hittil har jeg enda ikke sett noe til all den snøen. Det er veldig trist, for jeg tror det stusselige juletreet på campus hadde tatt seg bedre ut i snø. Jeg er litt usikker på om snø ville vært i stand til å avhjelpe mot den ekstremt merkelige lyssettingen på toppen av treet, men uansett. Jeg har altså kjøpt sko som ikke er godt for noe annet enn å gi meg gigantiske føtter. Og det juletreet på skolen er faktisk, tro det eller ei, langt mer fasjonabelt enn det juletreet som "pryder" hovedgata. Sistnevnte er selvsagt et norskt tre som Stavanger så generøst har sendt over. Så mye for alle mine lovord om at alt er så mye bedre i Norge. Norge har jo ikke en gang smør! Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg hver gang dette temaet kommer opp. Flaks at jeg ikke ser spesielt norsk ut. (Jeg er ganske sikker på at de har nok smør i Korea.)

Nå har jeg offisielt juleferie. Det som er så fint med de skotske universitetene er at de avholder eksamen i januar. Det er jo veldig snillt av dem å gi meg muligheten til å lese hele juleferien! Etter å ha levert semesterets siste oppgave, tok jeg meg en og en halv dag fri. Da gjorde jeg tilnærmet ingen ting. Det var helt sykt fint. Faktisk så fint at jeg begynte å lure på hvor mye jeg egentlig ville likt å være arbeidsledig og kunne tilbringe hele dagen med å se på dårlig daytime TV, spise take out og drikke øl. Jeg tror egentlig ikke jeg ville trivdes sånn kjempegodt med det, så inntil videre får jeg vel være fornøyd med å fremdelse være student med stadig økende gjeld til Lånekassen.

Jeg kan jo nyte juleferien med en uendelig mengde litteratur om multinasjonale selskaper som går konkurs, min siste boks med snus og den fine julestjerna som jeg kjøpte for 2 pund, og som jeg mistenker ble spraymalt rød.

Hvis det skulle være noen tvil: I LOVE MY LIFE!