.Marias Manifest

I love my life

2011-12-14T17:32:00.000-08:00

I dag fikk jeg post fra Lånekassen. Det er veldig sjeldent jeg får post, og da er det ekstra koselig at Lånekassen sender meg brev bare for å fortelle meg hvor mye jeg skylder dem. Det minnet meg også på at det er på tide å ta en titt innom den norske nettbanken min en dag. Jeg merker at jeg er litt redd for hva som møter meg der... Sølvguttene som synger saldoen?

Helt siden første desember har jeg tatt meg i å tenke på at det absolutt ikke føles ut som om det er desember. Jeg har ikke drukket julebrus, lagd klementiskilpadder, bakt pepperkakehus eller spist nissegrøt. Jeg har ikke vunnet noe i skrapekalenderen min heller. Og jeg har bare fått to julenisser hittil! Også lærte jeg at julenissen kommer to ganger i løpet av jula i Tysland. To ganger! Norske juletradisjoner er gniene! Riktig nok kommer bare selveste nissen èn gang. Den andre gangen er det julebarnet (!) som kommer. Men akkurat det er ikke så viktig, det viktigste er at det er noen som kommer med gaver. Selv hadde jeg ikke hatt det minste problem med å ta i mot gaver fra et julebarn.

Jeg har hørt masse om vinteren i Aberdeen. Den er fyllt med snø. Masse snø! Snø som gjerne kommer allerede i begynnelsen av november. Jeg kjøpte meg vintersko fordi jeg kom på at jeg faktisk ikke har vintersko ettersom man ikke trenger vintersko for å sko seg for den bergenske vinteren. Men hittil har jeg enda ikke sett noe til all den snøen. Det er veldig trist, for jeg tror det stusselige juletreet på campus hadde tatt seg bedre ut i snø. Jeg er litt usikker på om snø ville vært i stand til å avhjelpe mot den ekstremt merkelige lyssettingen på toppen av treet, men uansett. Jeg har altså kjøpt sko som ikke er godt for noe annet enn å gi meg gigantiske føtter. Og det juletreet på skolen er faktisk, tro det eller ei, langt mer fasjonabelt enn det juletreet som "pryder" hovedgata. Sistnevnte er selvsagt et norskt tre som Stavanger så generøst har sendt over. Så mye for alle mine lovord om at alt er så mye bedre i Norge. Norge har jo ikke en gang smør! Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg hver gang dette temaet kommer opp. Flaks at jeg ikke ser spesielt norsk ut. (Jeg er ganske sikker på at de har nok smør i Korea.)

Nå har jeg offisielt juleferie. Det som er så fint med de skotske universitetene er at de avholder eksamen i januar. Det er jo veldig snillt av dem å gi meg muligheten til å lese hele juleferien! Etter å ha levert semesterets siste oppgave, tok jeg meg en og en halv dag fri. Da gjorde jeg tilnærmet ingen ting. Det var helt sykt fint. Faktisk så fint at jeg begynte å lure på hvor mye jeg egentlig ville likt å være arbeidsledig og kunne tilbringe hele dagen med å se på dårlig daytime TV, spise take out og drikke øl. Jeg tror egentlig ikke jeg ville trivdes sånn kjempegodt med det, så inntil videre får jeg vel være fornøyd med å fremdelse være student med stadig økende gjeld til Lånekassen.

Jeg kan jo nyte juleferien med en uendelig mengde litteratur om multinasjonale selskaper som går konkurs, min siste boks med snus og den fine julestjerna som jeg kjøpte for 2 pund, og som jeg mistenker ble spraymalt rød.

Hvis det skulle være noen tvil: I LOVE MY LIFE!

I etterpåklokskapens navn...

2011-12-01T09:13:00.001-08:00

Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke kjøpte denne boka jeg fant gjemt under en musespist blondeduk i den lille, rare antikvitetsforetningen vi tilfeldigvis var innom i en eller annen bitteliten landsby et eller annet sted i the Scottish Highlands.

Nei, jeg husker ikke engang hvor vi var. Og nå er denne boka alt jeg kan tenke på. Akk!

Et lite stykke Norge

2011-11-16T16:54:00.001-08:00

Nå har jeg bodd to måneder i Skottland er jeg litt overrasket over at jeg enda ikke har fått et snev av hjemlengsel. Ved nærmere ettertanke er det ikke så lett å sette fingeren på hva det egentlig skulle være å savne sånn veldig. Jeg mener, klimaet er det samme bare litt bedre, naturen er ganske lik bare mye finere, sjøluften er ganske lik (Nordsjøen er Nordsjøen) alt er mye billigere og folk er generelt mye mer hyggelige her. Også liker de å stå i kø her.

Men det er kanskje èn ting jeg ikke liker særlig godt med Skottland; frokosten. Jeg mener enten så er det ristet, lyst brød med smør og alt for søtt syltetøy, eller så er det egg, blodpudding, bønner, bacon, flat pølse og frityrstekte poteter. - Hallo hjerteinfarkt!

Jeg har endelig funnet knekkebrød (her heter det bare "ryvita", for de har faktisk bare Ryvita), og ordentlig rugbrød (hadde aldri trodd jeg skulle si det, men TAKK Lidl!). Og nå kan jeg endelig ha noe anstending på toppen. Lykke!

Og en ting til; har jeg verdens beste mamma?
Ja, jeg tror det!

I'm asian!

2011-10-07T18:05:00.000-07:00

Da vi var små og kom inn for å spise etter å ha vært ute og lekt, fikk vi alltid beskjed om at vi måtte vaske oss på hendene først. Kompisen min pleide da å vaske meg i ansiktet og på armene - fordi jeg var så "skitten".

Dette er nesten den eneste gangen jeg har blitt gjort oppmerksom på at jeg har et annet opphav. - At jeg ikke er norsk. I alle disse år har jeg gått rundt og følt meg norsk. Fordi jeg er norsk. Men i disse multikulturelle og grenseoverskridene tidene er det kanskje mest naturlig å ikke bare anta at jeg er norsk. Fordi jeg ser ikke norsk ut. Men likevel. Det er ytterst få ganger i løpet av mine 25 år at jeg har vært dette bevisst.

Men så dro jeg til den andre siden av Nordsjøen for å studere vet et universitet som verter noe rundt 120 forskjellige nasjonaliteter. Og deriblant mange asiatere. Den første dagen kom det en gjeng med asiatere bort til meg og begynte å snakke på noe jeg nå har skjønt var thai. Jeg ante ikke hva jeg skulle si, annet enn "I'm from Norway!". Og så lo vi.

Noen dager etter var jeg på en fest for de internasjonale studentene. Vi fikk alle en klistrelapp med nasjonaliteten påskrevet som vi måtte ha på et godt synelig sted. Til tross for dette kom det en kinesisk gutt veldig målrettet bort til meg og sa "I'm so happy I finally have meet some asian people!!!!" Jeg rakk ikke engang å si at jeg er fra Norge, før han dro frem kameraet sitt og sa "PIICTURE!".

Gang på gang blir jeg møtt av forundrelse, misforståelse og/eller skepsisme hver gang jeg sier jeg er fra Norge og/ eller ikke forstår et av disse asiatiske språkene. Jeg vet ikke hva som er best, jeg. - At jeg ikke blir oppfattet som norsk, eller at selv ikke ekte asiatere klarer å si om jeg er kinesisk, thai, japansk eller koreansk. Eller norsk. Eller at en av disse forvirrede menneskene faktisk repliserte med "ehm... is Norway in Russia?!".

Europeiske eventyr

2011-08-16T18:26:00.000-07:00

Før i tiden reiste "alle" på interrail. Dette var en god dannelsesreise. En livserfaring. Det å møte nye kulturer og andre mennesker med andre perspektiver og andre historier. I dag er det kanskje ikke like hipt med interrail, i alle fall ikke i Øst- Europa. At det går betydelig raskere å reise med buss enn med tog er jo en forklaring i seg selv. Dessuten er det langt bedre standard på bussene i Øst- Europa. - Du får air condition, servert kaldt vann og kaffe, dopause, TV- skjerm og pute. Det skal ikke så mye til for å overgå hull i gulvet- do, totalt fravær av røykeforbud og 60 år gamle togvogner donert fra Sverige.

Interrail har alltid vært en drøm for meg. Jeg husker vel strengt tatt ikke når jeg bestemte meg for at dette skal jeg gjøre før jeg dør. Men på et eller annet tidspunkt kom jeg i det minste frem til at dette skal jeg gjøre før jeg blir for gammel til å kunne reise med ungdomsbillett. Og som sagt så gjort. Tidlig i vår bestemte jeg og verdens fineste Linn oss på ordentlig, og begynte så smått og planlegge EUROTRIP 2011. Nå i ettertid er jeg ikke helt sikker på om det vi gjorde kvalifiserer til seriøs planlegging, men vi lagde oss i alle fall en slags reiserute, kjøpte billetter og gledet oss ihjel.

Colosseum

Peterskirken

7. juli hoppet jeg på flyet til Roma og eventyret var i gang! I løpet av 3 uker var vi innom 12 land, vel i alle fall dersom en regner med Vatikanet og dersom fire timer på togstasjonen i Sofia teller. Ganske høyt tempo, vil nok mange si. Men altså, når vi klarer og se nesten alle main sights i Roma på èn dag, så er vel det meste mulig. Det eneste drawbacket må være at det ble utrolig mange inntrykk og opplevelser på en gang som kan være vanskelig å fordøye når man ikke alltid har så god tid til å la ting synke inn. Og nå i ettertid har jeg problemer med å svare på hva som var det beste stedet vi besøkte. Tror jeg svarer forskjellig hver gang jeg blir spurt. Mange av stedene vi besøkte er steder jeg definitivt kommer til å reise tilbake til, deriblant Budapest, Roma og Istanbul. Kanskje er det nettopp derfor disse stedene, ironisk nok, ikke er et av stedene jeg tenker på som turens ubeseirede highligt. Når jeg tenker meg om er det kanskje nettopp det at jeg sikkert ikke kommer til å reise tilbake akkurat dit som gjør stedet ekstra spesielt. Sånn som Sarajevo og Bled og Bratislava. Andre steder igjen er imidlertid steder som jeg ikke kommer til å reise tilbake til nettopp fordi at det ikke er noe spesielt. Eventuelt fordi det var spesielt kjedelig og/ eller stygt og utrivelig der. Men så tenker jeg at - herregud, jeg har vært i Bucuresti, og synes det er ganske morsomt likevel.

Bucharest city centre

I dag trenger man ikke nødvendigvis å reise rundt for og lære om andre land og kulturer. Dette er vel kanskje også en sentral faktor når det kommer til det å forklare det faktum at interrail ikke er like hipt i dag. Jeg husker at vi møtte noen irer i Slovenia. De ble helt sjokkert over at vi ikke ville drikke oss drita bare fordi vi skulle reise tidlig neste dag. "ehm.. So, are you travelling to actually see things?!" - Jeg ble sjokkert! For uansett hvor mye jeg hadde googlet, lest og blitt fortalt om Italia, Slovenia, Kroatia, Bosnia og Hersegovina, Serbia, Bulgaria, Tyrkia, Romania, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, så ville jeg aldri, aldri, aldri fått det inntrykket av stedene som jeg gjorde ved å faktisk være der. Å faktisk ha sett det med egne øyne, faktisk vært der og kjent på atmosfærene, å ha snakket med lokale mennesker og hørt på deres historier. - Interrail er en dannelsesreise, et eventyr, en livserfaring og ikke minst titusen minner for livet!

Byparken i Beograd

Ljubljana - Europas reneste by?

En moskè i Istanbul. One in a million.

Szechenyi Spa, Budapest.

Fin kontrast til alle grå kommunistblokkene i Bratislava

Lake Bled, Slovenia

Piazza San Marco, Venice

Epilogen sier at det blir flere interrailer. Kanskje vil jeg ta for meg nøyaktig samme reiserute, men da bare reise til landsbyene og utenfor allfarvei. Også vil jeg ha mye, mye bedre tid! Og kanskje et mer romslig budsjett.

Did you miss me at all?

2011-08-01T19:19:00.000-07:00

- Og der var sommeren over.

Og jeg har byttet ut hawaianas med dressko, sol med regn, Lonely Planet med Dagens Næringsliv, øl med medlemsskap på SATS..
Livet med hverdagen.

Forsvarstale

2011-07-30T19:08:00.000-07:00

Etter 22. juli har jeg tatt meg selv i å tenke på at bloggen burde omdøpes. "Manifest" er et negativt ladet ord i Norge i dag. Marias Manifest. Jeg har prøvd å tenke tilbake til bloggens spede begynnelse. Navnevalget var nok mer elle rmindre tilfeldig. Poenget var å finne noe som begynte på bokstaven 'M'. "Magasin". "Maktesløshet". "Mangelvare". "Manna". "Manuduksjon". "Manuskript". "Median". "Memoarer". Det var mange ting som ble vurdert. Og forkastet. Men akkurat hvorfor, og hvorfor det ble "Manifest", det vet jeg ikke.

Jeg har flere ganger den siste tiden tatt meg selv i å tenke på at det var ABBs manifest. - Og Marias manifest. Og dersom man hadde lagd en liste over mennesker som har manifest på verdensveven, så ville jeg kanskje ha vært på den listen. Sammen med ham. Ingen fin tanke!

Så måtte jeg søke råd i den gode, gamle ordboka. Den kan fortelle at "manifest" har flere betydninger. I) manifes't n3 (av II manifest) offentlig erklæring, programerklæring, opprop det kommunistiske m- og II) II manifes't a2 (lat. manifestus 'håndgripelig, åpenbar') åpenbar, klar, tydelig m-e nevrotiske trekk / en m- sannhet

Nå vil jeg ikke akkurat påstå at jeg skriver offentlige erklæringer, opprop eller om åpenbare ting. Men så skriver jeg vel strengt tatt heller ikke om ting som har den midtre plassen i en rekke av økende eller minkende verdier, livserindringer eller ting som er ment som veiledning.

Så etter mye om og men har jeg kommet til at "Manifest" er as good as any. Når alt kommer til alt så er det jo innholdet og overbevisningen bak det skrevne som er det avgjørende. "Manifest" blir kanskje misvisende uansett, men til mitt forsvar så har bokstavrim heler adlri vært min greie. Og når jeg tenker meg om så kan vel ikke endringer i et begrepes positive eller negative ladning gis tilbakevirkende kraft.

Goodbye love

2011-06-14T12:52:00.000-07:00

Nå er det flytting på G. Går alt etter planen, har jeg forlatt dette stedet innen søndag kveld. Jeg starter med det jeg har mest av; klær. Allerede her ser jeg at jeg kanskje har tatt meg vann over hodet når jeg sier at jeg skal være ute innen søndag. I utgangspunktet burde det være en smal sak: det jeg bruker jevnlig blir med videre, det som er ødelagt og det jeg ikke har brukt i løpet av det siste året går til henholdsvis dynga og loppis. Men så enkelt er det ikke.

For det første: det som skal med videre er begrenset til det som får plass i en koffert og en sekk. Her må det forøvrig tas høyde for at jeg trenger klær som skal være med på interrail i sommer, workwear og klær som jeg kan bruke helt frem til jul (!). For det andre: brorparten av det som ikke har blitt brukt i løpet av det siste året, befinner seg fremdeles i skapet mitt av en grunn. Ergo må det meste prøves, gjerne i flere kombinasjoner. Og jeg må være sikker i det jeg putter det i søppelsekken merket "loppis". Sist gang jeg puttet alle klærne jeg ikke kunne huske sist jeg ikke hadde brukt i en søppelsekk og kaldhjertet leverte den hos Fretex, endte jeg opp med å gå på Fretex og lete etter mine egne ting få dager etter. Med dette friskt i minnet, tror jeg denne utvelgelsen kan ta tid. Og for det tredje: selv ting som er ødelagt er vondt å kaste. Det er med tungt hjerte jeg gir opp disse:

Favorittjeans over fire år. Fire år!! Utslitte? - JA. But I love them still. Sukk!

Det er forresten hånda mi som er inni buksa på det første bildet.

An era is over

2011-06-14T02:17:00.000-07:00

Før jeg gikk hjem fra skolen i går, tømte jeg skapet mitt, og fjernet alle tingene fra leseplassen min. - Jeg har forlot gamlebygget og Dragefjellet. For godt. I gjerningsøyeblikket var jeg mer eller mindre tankeløs - jeg tenkte bare på nytteverdi og eventuell affeksjonverdi på tingene som jeg kritisk jobbet meg gjennom. Nå i ettertid tar jeg meg selv i være sentimental. Ja, kanskje litt i overkant sentimental.

Det er rart når et sted har vært tilnærmet et hjem over flere år, og så plutselig så skal man bare aldri komme tilbake. Jeg skulle ikke brukt tiden på å sortere penner og kladdebøker. Jeg skulle ha drukket champagne! ...Eller?? Jeg kommer ikke bort fra å lure på om jeg egentlig vil savne Dragefjellet, gamlebygget og/ eller lesesal A. For hva er det egentlig å savne? Pulverkaffe, havregryn, uendelige pensumlister og medstudenter uten lesesalkultur? Tvilsomt.

Dessuten skal visstnok lesesalfasillitetene ved mitt nye studiested være helt OK. At britiske studenter er vant med å spise potetgull på forelesning (!) velger jeg å se på som en myte, eventuelt noe som ikke foregår ved mitt kommende studiested. Så ved nærmere ettertanke tror jeg at det jeg kommer til å savne mest - om noe i det hele tatt - er min favoritt- suicide bunny som desverre ble revet i to. R.I.P!

Krokodillesommer!

2011-06-12T14:11:00.001-07:00

Eirunn er husmor #1, og følgelig gikk jeg og gledet meg til Eirunn- kake i flere dager. På lørdag troppet Eirunn opp på døra mi med denne:

Det var faktisk akkurat sånn jeg så for meg at en badebassengkake med gelevann og badegjester ville se ut! Krokodillene kommer for å angripe, derav navnet Krokodillesommer. Dessuten er det pirayaer i vannet! Kan det bli bedre?

Så nå har vi masse kake. Men dette er strengt tatt ikke et problem. - I disse eksamenstider er det helt legitimt å spise kake til frokost, lunsj og kvelds!

David (LOVE!) Bowie

2011-06-10T07:29:00.000-07:00

I disse eksamenstider skal det ikke så mye til for å gjøre dagen litt bedre. Kaffe fra BLOM gjør som nevnt underverk, men når du sitter og leser tinglysningsloven § 27, 2. ledd for gang nummer 500 og fremdeles ikke forstår det, da er ikke perfekt brygget kaffe nok.

Da jeg innså jeg at dagens høydepunkt ville bli 75 minutter i en svett spinningssal, måtte jeg umiddelbart søke etter glede på youtube.

Denne er utvilsomt en av mine favoritter. Gir en perfekt fredags- feel good - stemning. Og dessuten: Hvilken mann!!

BLOM!

2011-06-10T04:27:00.000-07:00

Eksamenstid betyr lange dager, stort koffeeininntak og et skyhøyt forbruk av pulverkaffe (blant annet). Selv om jeg synes Nescafé sin Espresso er helt OK, er det ikke til å komme bort i fra at pulverkaffe er og blir pulverkaffe. Og pulverkaffe er ikke kjent for å være en aromatisk fest.

Alle på SV har tatt sommerferie, noe som betyr at jeg emigrer til SV- bibliteket. Egentlig er det meste bedre på SV. Spesielt når brorparten av SV- studentene har tatt ferie. Dessuten har Kaffemisjonen akkurat åpnet en ny kaffebar like ved; BLOM.

Nå er det siste innspurt, og jeg har tømt et helt glass med pulverkaffe på en under en uke. Og nå som feriepengene har funnet vei til konto, betaler jeg gladelig 28 kroner for en kopp fabelaktig kaffe, brygget med V60. - En kopp med lykke!

Fantastiske Robyn!

2011-06-09T18:55:00.000-07:00

Jeg husker Robyn fra den gang vi begge var unge og lovende og hun sang Do you really want me. Etter dette er det for meg litt uvisst hva som skjedde. Så, over ti år senere, begynte Robyn og henge med Röyksopp. Jeg vet ikke helt hva det er med Röyksopp, men noe er det definitivt. - De gjør jo alle artister de samarbeider med til gull. Men uansett; når jeg hører Robyn covre Björk, er jeg ikke det minste i tvil om at i alle fall en av oss fremdeles er lovende.

ut på eventyr!

2011-06-08T23:21:00.000-07:00

I sommer skal jeg ut på eventyr. Og etter sommeren skal jeg utforske Storbritannia og det å bo i et annet land. Derfor: eventyrblogg!

Fleetwood Mac!

2011-06-08T15:36:00.000-07:00

Nytt prosjekt på gang; å lære meg Landslide på gitar. Fantastisk sang som er helt latterlig vanskelig på fingerspill... Vel, alt er relativt. Det bør vel nevnes at jeg synes det aller meste er latterlig vanskelig når det kommer til gitar. Og da særlig fingerspill. Så gi meg et år ca., så kanskje jeg har lært meg noe mer enn introen.

Har forresten også fått meg en ny ring. Den er fra River Island, som for tiden bare lager smykker jeg vil ha. Og selv om trøndern mener den ser ut som en slosshanske, så elsker jeg den og skal bruke den ihjel i sommer. Uansett; ROCK ON!

The Times They Are A-Changin'

2011-06-07T05:55:00.000-07:00

I dag flytter Yasmin, a.k.a. blomsterpiken vår, ut fra vårt fine kollektiv. Selv om hun har drevet og pakket i flere dager nå, er det veldig rart å tenke på at hun er borte når jeg kommer hjem i kveld! Enda rarere er det å tenke på at om under 3 uker, så har vi alle flyttet og ut reist hver til vårt. Etter 3 år med samboerskap, blir det omstilling at vi nå skal være en i USA, en på New Zealand, en i England og en i Skottland. Akk. Dagen i dag går nok med til mimring fremfor panterett og omstøtelseskrav.

can't wait!

2011-06-06T10:14:00.000-07:00

Etter å ha sett Twin Peaks og Mad Men, slet trøndern og jeg med å finne en serie som vi kunne se sammen. Det er faktisk ikke så lett å finne en serie som vi begge genuint liker. Så kom vi over Breaking Bad.

Nå er det flere måneder siden vi raste gjennom sesong 1, 2, og 3 av Breaking Bad. GJETT om jeg var skuffet da jeg fant ut at sesong 4 ikke kommer før 17. juli. JULI! Men nå er det faktisk bare 1,5 måned (a.k.a. en eksamen, to jobbuker og en svipptur gjennom Europa) igjen. - Can't wait!

uuups!

2011-06-05T14:47:00.000-07:00

I morgen stenges Stoltzekleiven for vedlikeholdsarbeid. Løypa vil da være stengt frem til september. Dette betyr at min eneste mulighet til å få årets tur opp trappene fra hel*** er å gjøre det NÅ. Jeg tør påstå at det er legitimt å ikke ta fatt på Stoltzekleieven etter en hel dag som bakfull på jobb, og jeg kan derfor slå meg til ro med at jeg kanskje aldri vil ta turen opp her igjen. Trist? - Nei, ikke egentlig. Særlig ikke med tanke på at jeg har tatt turen mange ganger før, og hatet det hver eneste gang.

lugg!

2011-06-04T08:15:00.000-07:00

Etter 20 år med den samme klippen, bestemte jeg meg for at det var på tide med noe nytt. Lugg er vel egentlig litt sånn 2010, men what the hell. Jeg ønsket meg sånn japanlugg som hun i Norwegian Wood, der traff vel Benny spot on?

Kan forresten anbefale Norwegian Wood, men først og fremst boka. Murakami er en fabelaktig forfatter!

bråkesal

2011-05-31T07:35:00.000-07:00

Det tok ikke så lang tid før jeg kom på hvorfor jeg egentlig ikke er overbegeistret for lesesalen min. Hvor vanskelig kan det egentlig være å ikke bruke PC, ikke "hviske", ikke spise knekkebrød/ nøtter/ gulrøtter, ikke smelle med døra og å løfte beina over bakken når du går? - Og hva skjer med treminuttersintervaller?

Det hjelper ikke engang med ørepropper! Dessuten hater jeg ørepropper. Det å velge mellom å høre på andres bråk og egne kroppslyder er som å velge mellom pest eller kolera. Også er det umulig å drikke vann med ørepropper stappa inn i ørene. - Det er simulert drukning.

Og ja, jeg er hun sure kjerringa som ikke tar fem øre for å reise meg demonstrativt opp og sende stygge blikk. Jeg er heller ikke fremmed for å prikke folk på skuldra og fortelle dem hva som er i tråd med lesesalgsreglementet og hva som ikke er det. Og jeg liker det.

I'm back!

2011-05-30T23:36:00.000-07:00

Leseplassen min blir nesten utelukkende bare visitert når vi akkurat har begynt med nytt fag. Dette fordi det er en lesesal, og fungerer egentlig bare til nettopp det; å sitte og lese. Etter en viss stund er jeg ferdig med å lese, og flytter da inn på en PC- sal i steden. Men i dag fikk jeg lyst til å gå på lesesal likevel. Jeg trives jo egentlig ganske godt på plassen min.

7-fjellsturen: Check!

2011-05-29T15:14:00.000-07:00

Syv fjell og en forstuet ankel senere. - Isposen og jeg tar kvelden.

Og btw. vaselin + nylonstrømper is the shit! (Mot gnagsår vel og merke)

forberedelser

2011-05-28T16:37:00.000-07:00

Nista er smurt, og sekken er pakket. Da er det i alle fall noe som er klart for 7-fjellsturen i morgen!

Turistforeningen anbefaler en brødskive per time man har tenkt til å gå. Jeg er realist når det kommer til gjennomføringen av turen, så det ble mange brødskiver. Faktisk omtrent tilsvarende mitt månedlige inntak.

hjemmekos

2011-05-28T12:11:00.000-07:00

Hjemmelaget, budsjettvennlig maki og Band of Brothers; What constitutes a rockin' saturday night!

optimistisk?

2011-05-26T19:02:00.000-07:00

Jeg er nå inne i det som trolig er mitt siste semester i Bergen. Da dette gikk opp for meg for noen måneder siden, begynte jeg å tenke på alt jeg må gjøre før jeg forlater byen med paraplyen. Jeg innså da at jeg i løpet av mine snart fire år i byen bare har vært på fire av de syv byfjellene, hvilket er uhørt. Jeg kunne selvsagt bare bestemt meg for å ta de tre resterende fjellene hver for seg i løpet av våren, men så var jo 7- fjellsturen også en av tingene på listen over ting jeg egentlig burde gjøre før jeg forlater byen.

Les mer

Grunnlovsdagen

2011-05-18T01:39:00.000-07:00

Gårsdagens negative holdninger ble lagt til side, og dagen ble feiret slik den seg hør og bør. Dessuten fikk jeg brukt min nye bunad for første gang, noe jeg forøvrig glemte å dokumentere. På vei til frokost ble jeg imidlertid stoppet av ikke mindre enn tre grupper med japanske turister som ville ta bilde sammen med meg. - Flaks!

Champagne og nystemten er obligatorisk!

Jeg bakte pavlova. Den så ganske fin ut helt til jeg skulle sette på lokket på kakefatet som selvsagt var alt for lite.

Vår eminente frokostvertinne! (Og en veldig fornøyd Sebs)

hurra?

2011-05-16T07:33:00.000-07:00

I morgen er det selveste nasjonaldagen. Som jusstudent preferer jeg å kalle dagen for Grunnlovsdagen. En dag som jeg som jusstudent burde sette ekstra stor pris på. Men jeg sitter her og tenker at 17. mai er noe mer enn tog, is og potetløp. - 17. mai skal være en festdag hvor vi feirer fred, frihet og demokrati.

Den siste uken har vi hatt en stor debatt om statsministerens og kongens roller i samfunnet og om utdeling av medaljer til våre vetraner; sentrale ingredienser i nasjonalismen. Samtidig har et av Norges største politiske parti akkurat hatt landsmøte hvor de ikke legger skjul på fordommer og hat mot det som er annerledes og i følge dem unorskt. Og i tillegg så er vi et land i krig. Norge kriger i to land som aldri har angrepet oss. Er dette noe vi vil feire med pompt og prakt?

Takk til Erling Borgen som setter dette i et passende perspektiv i Dagsavisen i dag!

spot on

2011-04-14T21:41:00.000-07:00

Deadline kl. 10.00.

løgnere alle sammen!

2011-04-14T19:08:00.000-07:00

Jeg HATER folk som sier at de elsker å trene. Alle sier det. Jeg interesserer meg for trening. Trening er hobbyen min. Yndlingsaktiviteten min er å trene. Jeg er overbevist om at dette ikke er tilfellet for brorparten av de som hevder det. Jeg nekter å tro det. Og nei, jeg blir ikke imponert og du får ikke mer creds fra min side av at du oppdaterer facebookstatusen din hver gang du angiveligvis skal, er eller har vært på treningssenteret.

Les mer

Barcelona Hermooosa

2011-03-24T20:03:00.000-07:00

Ettersom min vakre Linn for tiden bor i Barcelona, måtte jeg desverre dra ned på besøk. - Grusomt!!

Trøndern, som har visitert Barcelona mer enn èn gang før, tipset meg om å lese Shadow of The Wind av Carlos Ruiz Zafón før jeg dro. Bokas handling er satt til Barcelona og gir en veldig detaljert beskrivelse av steder i byen. - Perfekt oppvarming til Barcelonatur! Jeg ble ikke ferdig med boka før avreise, noe som viste seg å være even better, ettersom jeg da mye lettere kunne følge med på stedene som blir nevnt.

Dette var min jomfrutur til Gaudí- land, og etter en uke i byen kunne jeg konstantere at en uke definitivt ikke er nok, samt at det er en nærliggende fare for at jeg vil bli en Barcelona- skjøge i fremtiden.

Personlige Barcelona highlights:

1. Park Güell

Mosaikk- heaven og eventyrland!

2. La Sagrada Família

Denne massive orgasmen av en turistattraksjon var overraskende nok ikke det minste oppskrytt.

3. Sítges

Strengt tatt ikke Barcelona, men veldig nærme (ca 30 min med tog). Fin strand og karneval (i begynnelsen av mars) som er verdt et besøk dersom du liker masse fulle mennesker i rare - gjerne uforståelige - kostymer og uendelig lange togkøer... Eventuelt dersom du er flink til å snike i køer.. Gøy for store og små!

4. La Pedrera

Dersom du - som meg - ikke blir lei av Gaudí kan du tusle rundt her i timesvis

5. Tibidabo

Barcelonas svar på Sacre coeur og kanskje byens fineste utsikt.

6. Mercat de la Boqueria

Et marked det er verdt å få med seg! Stikk innom for å se og la deg friste. Og kanskje for å kjøpe en fersk smoothie og frukt før du vandrer videre nedover La Rambla mot Barceloneta.

Forøvrig finner man mye rart (og fint!) når man går seg sånn halvveis vill i Barcelonas trange gater. Noe som funket fint for meg, var å gå på jakt etter en Salvador Dali exhibition som visstnok lå i sentrumish.. Just sayin'

something good

2011-03-03T13:38:00.000-08:00

Hva vil du bli når du blir stor? Alle spør jo om det, meg selv inkludert.

Den første seriøse yrkesdrømmen min var å bli journalist. Så begynte jeg på medievitenskap og hadde problemer med å forstå hva Habermas og Bourdieu hadde med saken og gjøre. Jeg konkluderte med at jeg da ikke egentlig ønsket å bli journalist når jeg blir stor. Og dermed var jeg tilbake der jeg startet.

Etter en snartur innom kriminologi, bestemte jeg meg for at jeg isteden for å blir raddis, skulle bli noe lurt når jeg blir stor. Og som sagt så gjort. Jeg begynte på jus, for det kan jo brukes til så mangt. Jus gir mange muligheter. Hvilken mulighet jeg skulle begynne å drømme om å realisere, det skulle jeg finne ut av underveis. Jeg tenkte som så at jeg hadde fem tenkeår før jeg trengte å ta stilling til fremtiden og hva jeg egentlig vil bli når jeg blir stor. Det var passe naivt.

Les mer

ironi er en fin ting

2011-02-13T12:31:00.000-08:00

Neste gang du synes en person er så ubegripelig dum at det umulig kan være sant, tenk deg om en gang til. Sannsynligvis har du helt rett; det kan umulig være sant.

La meg gi deg et eksempel. Sett at du forteller at du studerer molekylærbiologi, og jeg sier ”Cool! - Skal du prøve å klone mennesker og sånn?” Ikke se granskende på meg og si i en alvorlig tone at ”nei, det skal jeg såklart ikke. Det er jo ikke lov.”

La meg gi deg atter et eksempel. Sett at du forteller meg at exphilboka di er weird fordi den hopper rett fra antikken til rennesansen, hvorpå jeg sier at det mest sannsynlig er fordi ingen tenkte noe i middelalderen. Ikke svar oppgitt ”jo, man gjorde det, alle tenker jo hele tiden.” DET ER FEIL SVAR.

Ironi er en fin ting og sarkasme er gøy. Men når du har kjent en person i underkant av ti minutter og hun forteller deg at hun studerer jus, ikke utbryt forskrekket ”men du ser jo helt NORMAL ut, jo!”. (Særlig da med tanke på at du selv studerer molekylærbiologi.) Da er det ikke fordi du ikke er ganske heit på en litt sær og hipsteraktig måte at jeg ikke gidder å snakke mer med deg.

...

Og btw, ”ehhh... helt ærlig, synes du Jesus er sexy?” er en dårlig åpningsreplikk. - Uansett sammenheng.

bLOLgg

2011-02-11T03:13:00.000-08:00

Jeg husker den tiden da jeg måtte begrense bloggingen min fordi jeg mente det var noe unaturlig og trist med det å poste mer enn to blogginnlegg per døgn. Dette står jeg forøvrig fortsatt ved, men i det siste har det slått meg at det må være minst like trist å ha en blogg som man bare oppdaterer en gang i skuddåret. Dette særlig når de siste innleggene omhandler det faktum at bloggaktiviteten de siste åra har vært heller laber, eller utelukkende er sporadiske uploads.

Jeg har ikke sluttet å ha egne meninger. Jeg har ikke sluttet å tenke over hverdagslige rariteter. Jeg har ikke sluttet å skrive og heller ikke har jeg sluttet å la meg irritere, facsinere og provosere av mine medmennesker og det samfunnet vi de facto lever i. Kanskje snarere tvert imot. Likevel er det sjeldent jeg ofrer bloggen min noe annet enn en og annen medlidenhetstanke.

Foto: Anders Grønnberg/Dagbladet

Nå skal det være sagt at jeg aldri har hatt noen drømmer eller ambisjoner om å bli proffblogger/ kjendisblogger/ rosablogger/ sinnablogger. Men når jeg nå ser hvem som ble nominert til årets Blog Awards, kan jeg ikke la være å tenke på illusjonen av min fabelaktige blogg. For hva er det som gjør en blogg til bra og vellykket, sånn bortsett fra mange daglige hits? Ut i fra det norske ekspertpanelet å dømme, er det i alle fall ikke skrivekunnskaper, selvstendig tenkning, kreativitet og samfunnsengasjement. Det later til at det avgjørende er hvor mange daglige oppdateringer om ingenting en kan tillate seg selv, eller hvor mange comments av typen "Du er en hore" og "kan du ikke pliiiiiiz skrive om hvordan du trener mage/rumpe/lår" vedkommende blir servert. Står det norske folket for fall? Har vi blitt lavkulturelle og blasserte nikkedukker som ukritisk sluker dårlig underholdning? Begrepet "blogg" er sammensatt av begrepene "web" og "logg". Det er ikke noe ved begrepet isolert sett som tilsier at dette fenomenet skal være forbeholdt hjernedød underholdning. Jeg lever fortsatt i håpet om at det snart blir en årlig kåring av typen Samfunnspornografi Awards. Årets rosablogger/ sinnablogger blir da en selvskreven nominasjon, sammen med Paradise- deltakere og noen som har vært på date i mørket. "Årets proffblogger" burde være reservert for de som faktisk kan skrive og som skriver om noe annet enn seg selv og detaljer om sin egen relativt uinteressante hverdag.

...

Og ikke det at jeg tror du bryr deg, men har har løpt tur med hunden min, spist havregrynsgrøt og drukket Farris Bris i dag. Bris er bare syykt DIGG, liksom. Da jeg løp, brukte jeg brodder siden det er så syyykt mye is på veien, liksom. Brodder er helt LOL, ass. Hunden min er syyykt søt, da. Beste hunden i verden! <3

Noen som noen gang har drukket Farris Bris? ;)

Koz, klemz, kniz * Peace * Love * xoxoxo

o'jul med din pepperkakehusglede

2010-12-12T11:23:00.000-08:00

Når man har gjort noe to år på rad, da kan man vel kalle det en tradisjon? Jeg ønsker i alle fall at pepperkakehusbaking skal bli en tradisjon!

I år fikk jeg lov til å velge hvordan huset skulle se ut. Egentlig synes jeg at det også burde bli en tradisjon.

Sølvkulehus derimot blir nok ikke en tradisjon, med mindre jeg skulle være så heldig å få tålmodighet til jul.

Det var ikke akkurat som å hoppe etter Wirkola, men årets utgave ble da i alle fall bedre enn fjorårets.

J for Julefest

2010-12-04T07:27:00.000-08:00

Dette er nok ikke første gang Christer arrangerer julefest.

1. desember!

2010-12-01T14:33:00.000-08:00

Endelig er det 1. desember! Som en stor tilhenger av gi oss jula tilbake! - bevegelsen, er dette en stor dag. Endelig tid for julebrus, julesanger, pakkekalender og pepperkakebaking!!

Denne var faktisk helt utilsiktet.

come closer

2010-10-12T14:02:00.000-07:00

Som regel pleier jeg å velge musikk etter sinnsstemningen min. Det være seg som bakgrunnsmusikk, stemningsmusikk eller som noe som fyller hele rommet sammen med stillheten. Noen ganger har jeg en sinnsstemnig som jeg ikke kan definere i tonehøyde, melodi, rytme, sats eller harmoni. Det er den samme sinnsstemningen, men det er ingen logikk i hvilke musikere som kan tilfredsstille mitt musikalske behov.

Men èn ting synes likevel å være fulltreffer gang på gang: musikken til folk jeg kjenner. Det er ingen sammenheng i sjanger, men fellesnevneren er klar. Akkurat hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Kanskje er det fordi jeg pleier å bli ekstra rørt når jeg hører på musikken til venner og folk jeg kjenner. Det er ikke sånn at det blir vakrere fordi jeg i større eller mindre grad kjenner musikeren personlig. Jeg vet ikke helt hva det er, det bare treffer meg på en annen måte. Som om det føles mer ekte, mer genuint, mer virkelig og nært..

...

Jonas Alaska er en av de som sjeldent slår feil. Og han er flink som få.
- Enjoy!

What?

2010-10-10T19:02:00.000-07:00

Jeg har visst blitt rammet av skrivetørke.
Hvor ble det av kreativiteten? Skrivekløen? Ytringstrangen? Mariaster?

Published with Blogger-droid v1.5.5.2

Sally sells seashells on the sea shore

2010-10-10T12:36:00.000-07:00

gotta travel on

2010-10-06T15:06:00.000-07:00

Over et år har gått siden sist. Nå er det ikke sånn at livet mitt stopper opp når jeg ikke blogger, men likevel. - Et helt år har gått, og jeg har tydeligvis ikke hatt mye på hjertet. Et helt år har gått uten at jeg har tatt meg tid til å sette ord på de små og store hendelsen. Et helt år har gått uten at jeg har gitt bidrag til den senkapitalistiske vind.

Og så? Jo, et helt år eldre, men ikke nødvendigvis et år klokere. Tror forresten ikke at klokskap kan måles i år.

- Det er det såfall bare gamle mennesker som vil påstå.

I fjor, rett før bursdagen min, tenkte jeg på akkurat dette.. Er jeg ung eller gammel? Jente eller kvinne? Klok eller naiv? Den gang slo jeg meg til ro med at jeg "blir jo bare 22 år, og det er jo ikke så mye". Men så, dagen før jeg fyllte år, gikk det opp for meg at jeg var i ferd med å bikke 23 år. Og 23 år er jo nærmere 25 enn 20. Og så begynte jeg å tenke på hva jeg forbinder med 25 år. Halvveis til femti, ganske gammel og helt sikkert voksen. (Forøvrig er vel det at jeg glemte bort et helt leveår et faremoment i seg selv. Det være seg fordi jeg begynner å bli dement, eller at jeg har kommet til det punktet hvor jeg må begynne å lyve på alderen..)

Og så skjedde det i år igjen. Jeg sitter og venter på at tidens tann skal hente meg inn. Jeg begynner å lure på hvordan det er å være gammel, og hvordan det er å være ung. Kjennetegn, stereotyper, symptomer. Så kom jeg på alle de andre gangene jeg har tenkt nettopp disse tankene, og fallt til slutt ned på at når jeg har tenkt de samme tankene så mange ganger, ja da er det vel ikke tvil om at jeg begynner å bli gammel.

...

Men gamle mennesker blogger de også.

new pony

2010-10-06T09:34:00.000-07:00

Et år eldre.
- Og et FAB skjerf rikere.
Tror jeg kan leve med det.

Published with Blogger-droid v1.6.3

B

2009-03-30T15:19:00.000-07:00

Det hender jeg møter problemer jeg tror er umulige å løse. Det være seg store eller små problemer. Men jeg synes det er dumt å være så pessimistisk. - Ingen ting er umulig.

Det hender jeg blir knyttet til ting. Føler jeg ikke kunne levd uten. Livet mitt ville nok ikke vært slik det er nå, om jeg ikke visste om nettopp disse tingene. - Som et behov, en nødvendighet, en elementær brikke. En tillært livsnødvendighet.

Tenk, selv små, nesten helt ubetydelig ting, er helt elementære for den jeg er. For min eksistens, mitt virke, livet mitt. Et liv uten nettopp disse tingene, er nesten umulige å forestille seg. Som en utopi. En umulighet. Jeg trenger de.

Men INGENTING er umulig. Når selv jeg - som ikke under noen omstendigheter ville pugget en synonymordbok- får til å skrive et helt innlegg uten, så finnes det håp.

Selv om det nå blir umulig for med å være så presis som jeg ønsker og etterstreber å være, så føler jeg likevel jeg vil finne en løsning på problemet. - Livet går videre. Jeg finner nye løsninger. Der finnes flere muligheter. Flere knotter.

...men det ville vært fint om du våknet til liv igjen. Livet er ikke like godt, bekymringsfritt og enkelt uten. Det går veldig mye senere uten deg. Jeg trenger deg. Et liv uten deg, vil være et liv som ikke er verdt å leve. Jeg vil ikke møte evigheten uten deg. Det går ikke. Jeg er ikke skikket til et liv uten deg. Det er rett og slett umulig for meg å beskrive denne håpløsheten med ord.

Så jeg ombestemmer meg. Noen problemer fremstår utelukkende som uløselige.

Jeg tror jeg elsker deg.

From scratch

2009-03-22T18:11:00.000-07:00

Så skjedde det meg. Det som bare skjer alle andre, ikke meg.
- Harddisken min døde. Type helt. Selv ikke en overkyndig mac-doktor i Iran-ish kunne garantere å bringe liv i alle bildene, dokumentene og filene mine.

Så nå er jeg tilbake der jeg startet.
Med blanke ark, en tom HD, et skralt iTunes-bibliotek og masse lagringsplass.

Og i morgen, ja i morgen skal jeg jammen kjøpe meg en ekstern harddisk. - Og begynne å ta back up.

Chile y Argentina

2009-01-12T15:59:00.000-08:00

Hola!

Manifestet blir med dette gjort om til en mini- reiseblogg, sånn at mamma kan se at jeg fortsatt lever. Men frykt ikke - det blir med dette ène innlegget, for jeg sitter nå i Atlanta og venter på flight til Amsterdam.

Etter nærmere 20 timer på fly (og rundt 6 timer på flyplass), er jeg ganske fornøyd med å endelig se dette på skjermen foran meg. Og FYI: 20 timer er lenge, også når man reiser på business class. Det er verdt å merke seg at når KLM gjør feil, må Delta Airlines desverre plassere deg på Business Elite når de ikke har nok økonomiplasser igjen. DET VAR SYND.

Vel fremme måtte vi selvsagt ut og spise og drikke pisco sour.

Ozonlaget over Chile er visst nok i dårlig stand, så å skaffe seg solkrem var da en absolutt nødvendighet. På apoteket måtte jeg "prute" på solfaktoren. Farmasøyten mente hardnakket at jeg tregte 50 +, altså sunblock. Vanligvis pleier jeg å klare meg med faktor 4, men kan strekke meg helt opp til 10 for å være på den sikre siden. Denne gangen endte jeg opp med 35 +. Det viste seg at jeg kanskje skulle hørt på farmasøytdama likevel, for jeg ble faktisk helt latterlig solbrent. Så da måtte jeg låne 50 + av Linn for å redde nesa mi.

Santiago er uendelig stor. Og fin!

Linn er også fin. Verdens beste reisepartner. Dessuten hjelper det å reise med en som er stødig i spansk.

Sånn ble altså julaften feiret. Helt OK. Julepalmen ble selvsagt pyntet. Kvelden ble avsluttet på el disco hvor vi rocket ganske hardt til el reaggeton- versjonen av bjelleklang og andre kjente julesanger.

Jeg har også prøvd å ta til meg chillensk matkultur. Completo er og blir en favoritt. Det består av rød pølse, avocado, tomat og majones - what's not to like??! Og chorillana som du ser på bildet ved siden av, er jo også et fantastisk lett måltid.

Valparaiso er nok den vakreste byen jeg noen gang har sett (etter Tvedestrand, seff). Her feiret vi nyttårsaften. Feliz año nuevo, btw. Stedet er kjent for å ha den beste nyttårsfeiringen i hele Chile. Dette gidder jeg ikke å reise spørsmål ved. Det sier seg jo selv når det varmes opp med en nyttårsaften- FESTIVAL uka før. Dessuten er dette byen hvor den veldig kjente forfatteren Pablo Neruda fant inspirasjon, OG det juridiske fakultetet i byen ligger helt nede ved vannet. Ja, her kan vi bygge og bo!

I Argentina var jeg ikke så flink til å ta bilder. Var visst mest opptatt av å komme meg rundt. Å reise alene er forøvrig mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg møtte noen trivlige gutter fra Belgia som jeg hang med det meste av tiden min i Argentina. Forøvrig var det mange andre trivlige folk på hostellet jeg bodde på. Den ene dagen skulle vi utforske en av Mendozas fineste parker. Det var veldig fint i omtrent 20 minutter, helt til Rally Dakar kom susende forbi.

Den siste kvelden på hostellet var forøvrig så trivlig at jeg bestemte meg for å døgne. - De neste dagene skulle uansett gå med til reise. For å gjøre det kort: det endte med at jeg mistet nøkkelen til skapet mitt. Siden jeg ikke kunne reise noen vei uten tingene mine, mistet jeg bussen min tilbake til Chile. Jeg fant til slutt en annen buss som gikk til Santiago i Chile. Den brukte bare nærmere 5 timer på å krysse grensa mellom Argentina og Chile. Jeg ba bussjåføren om å stoppe litt utenfor Santiago sentrum, så kunne jeg ta flybuss derfra og slippe alt kaoset i sentrum og forhåpentligvis spare litt tid på det. Bussjåføren forstod tydligvis ikke spansken min. Kan forsåvidt ikke klandre ham for det. Vel inne i Santiago sentrum fant jeg til slutt en collectivo- taxi med en trønder i. Han skulle også til flyplassen, så da hoppet jeg inn og trodde at nå ordnet alt seg. MEN NEI. Etter ca. 20 min forstod vi at vi var på vei til feil flyplass..

Vel fremme på riktig flyplass, var det ikke tvil om at jeg var kommet til rett sted. "Señorita Maria Groenli - you are delaying your flight. IMMEDIATE boarding please".

Iskald beregning fra min side.

Jaja, Norge neste.

Let's face it

2008-11-25T13:49:00.000-08:00

Jeg er et menneske uten så mye som et hint av selvdisiplin. Jeg lar meg tiltrekke av hjernedød aktivitet uten stimuli. Jeg er strippet for rasjonelle tanker og alminnelig sunn fornuft. Ett klikk på enter, så er jeg inne. Ikke store anstrengelsen. Når sant skal sies, antar jeg at den er helt tankeløs. Eller om ikke annet, tankesløs. Snikfacing er noe jeg bare gjør. - Jeg eier ikke skam i livet.

Og når jeg først er inne, så ser jeg umiddelbart hva som har skjedd siden sist jeg var pålogget. Det trenger ikke nødvendigvis ta særlig lang tid før jeg logger meg ut, men så tar det tilsvarende ikke særlig lang tid før jeg logger meg inn igjen. Fortsatt helt tankeløst. Ny fane, ny innlogging. Nytt google- søk, ny innlogging. Nytt lovdata-søk, ny innlogging. Du skjønner tegninga. I sum blir dette alt for mye tid. Bortkastet tid. I disse eksamenstider burde jeg bruke tida mi på helt andre ting. Som for eksempel twitter. Nei, jeg mener tingsrett.

Facebookfri eksamenstid er visst tingen.

...

Soundtrack: Look at the happy faces.

I'm a sinner, baby

2008-11-20T16:28:00.000-08:00

Om å lure seg selv

2008-11-01T21:02:00.000-07:00

Jusstudenten an sich og jusstudenten für uns

2008-10-20T16:40:00.000-07:00

Sist jeg erkjente at jeg er en jusstudent, repliserte vedkommende jeg snakket med, med "det ante meg". Morsomt, tenkte jeg da. Ikke fordi jeg synes det er morsomt å se ut som en jusstudent, men fordi folk som regel pleier å reagere med å betvile dette, som i "nei det tror jeg ikke på", "hahaha... tuller du?" eller med å brøle forskrekket "men du ser jo helt normal ut, jo!". Jeg tror studievalget mitt bør forbli usagt. Jeg får eventuelt skryte på meg noen 200- fag på HF om jeg skal få meg noe

Uavhengig av hvor på Dragefjellet jeg måtte befinne meg, skjer det nærmest daglig at jeg gnir meg i øynene for så å oppdage at nei, det er ikke en optisk illusjon. De ser faktisk helt like ut alle sammen. Det er tuperte manker, stive skjorter, store refleksbefengte seilerjakker, vertikale striper, tights, perleøredobber og Hunter boots så langt øyet kan se. Ja selv når det er sol.

Student- stereotypetisering skjer hele tiden. Uansett hvor streit du er når du begynner på HF, så tar det bare toppen et par måneder og BAM! så er palestinaskjerfet på og veska full av ymse buttons med ditto budskap. Det er ikke bøkene som avslører NHH- studentene som snikleser på U-Pihl, og det byr ikke på videre store problemer å skille BI- studenten fra Mat.Nat- studenten. Men det er ikke bare det ytre som teller når det kommer til generalisering av jusstudentene.
Les mer

Om å møte tingsretten i døra

2008-10-10T04:52:00.000-07:00

Det var ingen ting jeg heller ville våkne opp til dagen etter erstatningsrettseksamen. Takk til Gry som ser mine behov.

Nå er det høst igjen

2008-09-25T15:00:00.000-07:00

I dag var det dette, og ikke dagens tabloidaviser, som fanget blikket mitt da jeg stod i kø på Kiwi. - Det var jammen på tide! Det er jo tross alt bare litt i underkant av tre måneder igjen til jul.

- Og det er flere uker siden påskemarsipanen forsvant.

Padleårer bak rattet, del II

2008-09-15T17:29:00.000-07:00

Kjøleskapspoesimagi

2008-09-15T17:14:00.000-07:00

Debit og kredit og sånn

2008-09-14T08:58:00.000-07:00

Etter å ha skrapt kontoen til samtlige av talla i nettbanken min lyser blodrødt, ble jeg overlykkelig over å se at økonomiekspertene kom med gode råd på dagbladet.no. Endelig skulle jeg få svaret på hvordan studentøkonomien kan forene debit og kredit i skjønn harmoni. Svaret på alle mine (økonomiske) problemer. Selve løsningen. Redningen. Aldri mer havregryn til frokost, middag og kvelds. Drømmen om solvens skulle gå fra å være en utopi til en realitet.

I alle disse årene har mennesket grublet på hvordan disse kreftene fungerer, hvordan man kan lure systemet og ende opp i pluss, eller om ikke annet i null. Norge har utdannet et utall økonomer gjennom tidene, og nå -endelig- kan de fortelle deg og meg hva som er hemmeligheten.

"Bruk mindre penger enn du tjener. Skaff deg en oversikt over egen økonomi og stram inn."

All respekt, heder og ære til sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Takk for at du deler dette banebrytende funnet ditt med folket. Nå må det jo være håp selv for økonomiske katastrofer.

...

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. - Nå er det bare å vente på at NHH kaller det en dag.

iFound Love

2008-04-03T16:20:00.000-07:00

Spør hvem som helst som kjenner meg litt over gjennomsnittet godt, og det vil være plenum om at jeg er vanskelig å få tak i. Jeg er elendig til å svare på meldinger, og anrop likeså. Akkurat hvorfor det er slik, er ikke godt å si. I motsetning til mange andre, er jeg ikke avhengig av mobilen min. De siste åra har jeg ikke vært så opptatt av telefonen. Mobil er praktisk, men ikke noe mer enn det. Det er også fint å ha telefonen på lydløst. Konstant.

- Men det var før jeg fikk iPhone. Nå går venner og kjente som ønsker svar, lysere tider i vente. Kall meg gjerne materialistisk, jeg bryr meg ikke. Dette er pur kjærlighet.

iWait

2008-03-27T05:20:00.000-07:00

En gang for lenge, lenge siden var det en idiot som innførte den såkalte "tredagers- regelen". Og fra og med den dagen har alle fått kjenne den uutholdelige ventetida på kroppen. Rastløsheten, uvissheten, forventningene, spenningen.. - Det føles som en evighet.

Jeg venter på en telefon, og jeg prøver å være tålmodig. Men nå har det gått tre dager. TRE DAGER. Tålmodighet er en dyd, sies det. Vel, jeg er vel bare ikke særlig dydig.

Mindrevitenskap

2008-03-15T17:01:00.000-07:00

Tradisjonelt har det vært slik at universitetene er utdanningsinstitusjonen for de kunnskapstørste. Univeristetet er plassen for de dype samtalene og de fruktbare diskusjonene. Univeristetet er for de som aldri blir mette, men stadig visere.

Ei jente på studiet mitt ytret nylig at hun hatet seminargruppa si. Ikke fordi seminarlederen var dårlig eller fordi medstudentene var uengasjerte eller tiltaksløse. Nei, heller tvert i mot. - De var for flinke. Alle de andre var så flinke at det å gå på seminar tilsvarte 2 x 45 min med redusering av egen selvtillitt. Dette er ikke et unikt tilfelle. En etter en kommer vi skuffet hjem til kollektivet for fortelle hvor flinke medstudentene våre er og hvor lite vi faktisk kan. Når jeg tenker meg om, så er jeg igrunn overbevist om at jeg har større innsikt i det jeg ikke kan noe om, enn omvendt.
Les mer

Lønningsdag!

2007-10-09T09:04:00.000-07:00

Jeg tilbragte sommerferien på skolebenken. Riktig nok på en gresk øy hvor jeg lå og grillet meg i sola, drakk Mythos og leste bittelitt filosofi, men like fullt fulltidsstudent uten biinntekt.

Så flyttet jeg til Oslo. Husjakt var førsteprio, og det tok tilstrekkelig med tid. Det andre punktet på den berømmelige to- do- lista var "finne jobb". Men da jeg fant et sted hvor man får en halvliter til den nette sum av 29 kroner, var jeg litt i beit. - Trenger man virkelig jobb når ølen bare koster 29 kroner?

Heldigvis tok jeg (materialisten og alkoholikeren i meg) til fornuft og fikk meg en jobb likevel. Og i dag fikk jeg lønning. Sist jeg fikk lønn, ble den brukt på sandaler og solkrem. - Det er så lenge siden at jeg knapt husker det. I dag gikk jeg amokk på Platekompaniet. Jeg kjøpte CD'er jeg ønsket meg, CD'er jeg manglet, CD'er jeg trengte, CD'er av band med morsomme navn og CD'er med fine cover. Lønningsdag er og blir lykkedag.

Oslo je t'aime

2007-10-01T15:01:00.000-07:00

Det var en gang, i min fordums tid, at jeg så på meg selv som et vellykket menneske. Vel, ikke sånn vellykket, men fornøyd. Jeg var student i Norges vakreste by, jeg var urban og trendy som sådan. Jeg leste Bourdieu og Habermas og overlevde på mystisk vis til tross for at brorparten av studielånet ble brukt til å finanisere et heller stort alkoholforbruk. Jeg hadde en jobb som ikke gav meg penger. Jeg drakk kaffe i latterlig store mengder, var på nachspiel til langt på natt og skyldte på "det sosiale dragsuget". Jeg var medlem i tafs.kom., traff kjente over alt, og jeg fikk nye bekjentskaper fra alle verdens kriker og kroker. Jeg var bare èn av mange, dog likevel så stor. Jeg levde.

Jeg var ikke særlig høy i hatten den dagen jeg motvillig satte med på sørlandsekspressen med kurs mot Oslo for å starte boligjakt og studier. Jeg tar ikke for hardt i når jeg sier at jeg hatet det. Store, skumle, teite Oslo!
Les mer

Prinsippsak

2007-05-15T10:06:00.000-07:00

Susanne Sundfør er i vinden for tiden. Hun har opptrådt på by:Larm to år på rad, og har nylig sluppet debutplata si. Hun har fått masse god kritikk, for både plata og talentet. Mye av kudosen refererer seg til særpreget hennes; Sundfør er et friskt pust i det norske musikkmiljøet.
Jeg laster ikke ned musikk. Det er en prinsippsak. Nå skal jeg ikke påstå at jeg aldri har gjort det, for det har jeg. Men det er historie. Jeg har hevet meg over det, og har nå store problemer med å skjønne hvorfor gjennomsnittsmennesket tar det for gitt at musikk er gratis. Norske artister og norsk musikkbransje har i det siste markedsført holdningskampanjen Piracy Kills Music. En rekke norske artister har gått sammen for å lage en plate for kampanjen, som du får gratis med på kjøpet hvis du kjøper en eller flere CD'er av norske musikere. Også årets by:Larm i Trondheim satte søkelys på alle de negative ringvirkningene av piratkopiering.
Les mer

Heart Of Stone

2007-05-08T16:34:00.000-07:00

Her om dagen fikk jeg en pakke i posten. En mystisk pakke. Jeg simpelthen elsker å få pakker i posten, særlig uventede pakker med håndskrift utenpå. Og spesielt utenom pakkehøytidene! Den nevnte pakken jeg fikk denne uken, hadde ingen avsender på baksiden. Pakken inneholdt en DVD, nærmere bestemt et eksemplar av "The Holliday" (type amerikansk romantisk komedie, red. anm.). På coveret var det klistret en post- it- lapp med påskriften "Regner med at du vil kjenne deg igjen i en av disse hovedrollefigurene". Og det var det. Det var ingen flere hint som kunne fortelle meg hvem det var som hadde forært meg denne klisjéen.Vel er jeg kanskje litt frynsete av eksamensmas og flyttemodus, men at jeg har følelser på linje med en stein, det er bare tull! Nå er det bare et spørsmål om tid før intimgrensene er historie og jeg sier som Håkster, "kan ikke alle bare ta på meg!?".

Les mer

Rotekopp

2007-05-03T12:46:00.000-07:00

Jeg har klart det som mest sannsynelig aldri har skjedd før. Jeg har klart det ingen noen gang hadde trodd kunne skje. - Jeg har klart det umulige.

Jeg vil anta at lovsamlinga mi har centimetermåla 15 x 15 x 25, og nå er den borte. Ikke borte som i mistet, stjålet, glemt og/ eller forlagt, men borte. Dette er virkelig en prestasjon det lyser klasse over.

Helt normal, liksom

2007-05-02T15:23:00.000-07:00

"Åh, herregud. Jeg simpelthen ELSKER intelligente mennesker... Ja, ikke det at du er så intelligent, men du fikk meg til innse det." Jeg har prestert å lire av meg denne frasen. Reaksjonen fra personen i den andre enden av kommunikasjonsmodellen, samt skammen, førte meg inn i en bombastisk identitetskrise. - Vil jeg virkelig være en sånn person?

Jeg heter Maria. Jeg studerer juss, jeg liker å lese og skrive, liker å diskutere og beskjeftiger meg både titt og ofte med ditto gjøremål. Jeg er for øyeblikket fryktelig facinert av Kafka, og forstår Bourdieu stadig bedre. Jeg er ikke særlig begeistret for masseprodusert listepop og jeg laster ikke ned musikk. Jeg liker best musikk av den eldre sorten, og det samme angår film; jeg ser alt for lite nye filmer, og har ingen problemer med å finne filmer som bærer preg av tysk ekspresjonisme fra 1920- tallet interessante. Jeg drikker ikke espresso, jeg drikker bare ristretto. Jeg er ingen rødstrømpe og jeg er glad i rødvin, særlig eksklusiv vin fra Sør- Libanon. Også liker jeg intelligiente mennesker.
Les mer

Jeg, en fotballsabotør

2007-05-01T16:04:00.000-07:00

Foto: Reuters, lånt her

Jeg liker ikke fotball. Faktisk så hater jeg fotball. Jeg innser at det å hate kanskje er å ta litt hardt i, med tanke på at det bare er fotball det er snakk om, men joda, jeg hater fotball. Det en rekke ulike årsakssammenhenger og ulike påvirkende faktorer som har ført meg dit, men akkurat hva og hvorfor vil jeg ikke gå nærmere inn på, men jeg kan si såpass at jeg er en fotballmotstander av tredjegrad. - Men det har ikke alltid vært slik.

Da jeg var rundt 12 år var jeg interessert i fotball. Jeg var på ingen måte ekstraordinært interessert, men interessen var imidlertid tilstrekkelig til at jeg kan si jeg var fotballinteressert. - Jeg hadde en viss kunnskap om elementære fotballrelaterte ting som offside, landslaget, et knippe spillere, tippeligaen og selvsagt favorittlaget mitt Liverpool. Og en gang var jeg på landskamp.
Les mer

Starring as dying boot soldier

2007-03-27T05:49:00.000-07:00

Man skulle tro at jeg endelig hadde lært. Etter å ha eksperimenter med både ideell og reell studieteknikk, og endt opp med brukbare resultater fra begge deler, burde jeg ha lært. Særlig burde jeg lært at ideell studieteknikk er lønnsomt, ettersom det krever minimalt i dagene før eksamen. Men den gang ei.

Denne gangen valgte jeg imidlertid ingen av de overnevnte metodene. Bare så vi har det på det rene; kunne jeg valgt den ideelle metoden nå, hadde jeg selvsagt gjort det. Desverre kan man ikke velge å lese jevnt gjennom semesteret når det er fire dager til eksamen. Man skulle da tro at jeg satt igjen med skippertaksmetoden. Men nei. Denne gangen valgte jeg alternativ c; å ikke gjøre noe som helst, og ende opp som et frustretrt lørv på eksamensdagen. - Finnes det håp?

50 souls and a disco bowl

2007-03-20T11:27:00.000-07:00

Slik tilbragte jeg helgen. Med unntak fra en liten tur på middagsvors og påfølgende tur i menneskehavet på lørdagskvelden, tilbragte jeg helgen på sofaen med en saksmappe. Rett nok er jeg en jusstudent med snarlig eksamen i kontraktsrett, men det overnevnte saksmappen kan ikke relateres til pensum. Det handler om prioriteringer.

Saksmappen var ikke en hvilken som helst saksmappe. Det var Vidkun Quislings straffesak - i orginal form. ORGINAL form. Med andre ord en drøyt femti år gammel saksmappe som kun finnes i begrensede opplag. Du finner den ikke på Lovdata, for å si det slik.
...

"Det er jo bare sykt", sa en venn av meg. Og med "sykt" ønsket han ikke å referere til egen entusiasme for Quisling, juss og historie. Nei, han refererte til meg og mine valg om hvilke gjøremål jeg vier fritiden min til. Vel, jeg regner med at han har flere innvendinger når han får vite hvordan jeg besvarte en forespørsel om sosialt samvær i dag; "ja, det vil jeg gjerne.. Skal vi se.. Uke 16 passer nok fint".

Fun Fact

2007-03-13T16:31:00.000-07:00

Mail fra Platekompaniet:

Vi vil med dette informere om at vi har sendt din ordre:
Ordrenr.xxx
Levert:
1 stk DIVERSE NORSK - Piracykillsmusic.no (2CD),
1 stk POMPEO, DEMPSEY, OH, CHAMBERS
1 stk THE SHINS
1 stk MELODY CLUB
1 stk MELODY CLUB
1 stk MINOR MAJORITY
1 stk THE VELVET UNDERGROUND
1 stk THE VELVET UNDERGROUND
1 stk DATAROCK
1 stk RAMONES
1 stk FRANZ FERDINAND
1 stk DAVID BOWIE
1 stk DAVID BOWIE
1 stk DAVID BOWIE
1 stk DONOVAN

Gjenstående levering:
1 stk KAKKMADDAFAKKA - Already Your Favourite EP
...

Skjebnens ironi.

Hverdagslogikk

2007-03-11T17:52:00.000-07:00

Her om dagen mistet jeg bussen. Jeg kunne ha gått hjem, da jeg - som Torbjørn poengterte veldig godt for litt siden- ble født med to velfungerende bein. Jeg valgte imidlertid alternativ a som er for de late; å vente på neste buss.

Jeg valgte å benytte ventetiden til å gå i butikker og kikke etter en sånn cityshorts som jeg ønsker meg. Det viste seg - til min store overraskelse- at det ikke er så lette å få tak i en shorts i Lillehammer i begynnelsen av mars som en skulle ha trodd. Men etter langt og lenge og lengre enn langt, så fant jeg en butikk som hadde cityshortser. Mer presist kan jeg meddel at de hadde to forskjellige typer cityshortser. Jeg prøvde dem begge, og den ene var en soleklar favoritt. Lett valg, skulle man tro. Men ikke for denne jenta. Det viste seg at det var en prisforskjell på hele 700 kroner mellom de to forskjellige shortsene, og min favoritt var selvsagt den dyreste. Nå var det vel kanskje ikke akkurat sånn at jeg ikke kunne ha kjøpt den shortsen, den stive prisen til tross, men jeg valgte å ikke gjøre det. Prinsippsak.

Da jeg tretti minutter senere satt på H&M Online og kjøpte meg cityshorts, slo det meg at siden den jeg kjøpte på H&M kostet 700 kroner mindre enn den jeg holdt i hånda for en halvtime siden, hadde jeg spart 700 kroner. Disse 700 kronene kunne jeg dermed, med god samvittighet, bruke på mer tøy. Dessuten er det dumt å betale porto for ett klesplagg. Portogebyren minker jo proporsjonalt med at antall plagg øker, sånn rent prosentmessig. Samme prinsippet ble lagt til grunn da jeg egentlig bare skulle ha èn EP, og endte opp med en EP, 14 CD'er og en DVD.
...

Epilog:
Den senkapitalistiske vinden er farlig for sånne som meg. - Bare spør Thomas. Ryktene ska ha det til Thomas aldri har vært så lang i ansiktet som da Stine og Truls ropte i munnen på hverandre for å fortelle hva undertegnede kjøpte på e-bay.

: Big spender

Vote for change

2007-03-08T15:31:00.000-08:00

Så skjedde det i år igjen. - Folk gratulerer meg med dagen, og jeg lurer på hvorfor. Når det omsider går opp for meg, kjenner jeg følelsen av irritasjon. Jeg skjønner rett og slett ikke gleden.

Riktig nok er jeg enig i at kvinner bør ha de samme rettighetene som menn, at det bør være lik lønn for likt arbeid og flere kvinner i såkalte maktposisjoner. Men ett sted må grensa gå. Fra mitt ståsted handler 8. mars mer om kvinners rettigheter til å eie en dildo enn elementære feil i det norske samfunnet. - Nei, jeg er ingen rødstrømpe.

I fjor ytret jeg min mening om Libresse reklamer på 8. mars. I år er intet unntak. På TV'en viser de x- antall innslag om at kvinner er kvinner best, hyllester til kvinnen og ramaskrik om hva likestilling i likestillingens hjemland angår. Og mellom alle innslagene, jo da viser de Libresse reklamer. Jeg blir rett og slett litt forbannet.

La oss kvinner reise oss opp fra frisørstolene hvor vi sitter hele dagen mens mennene våre er på jobb og tjener alle pengene våre, og fra de dyre bilene våre som mennene våre har kjøpt til oss. La oss slippe alle disse fulle bæreposene som er et resultat av en random shoppingtur med kredittkortene som mennene våre betaler for. La oss reise oss opp og stå sammen, la oss reise oss opp og si vår mening om det som virkelig betyr noe; bind. Bind!

På en dag som dette. En dag som handler om likestilling, og alle andre dager for den saks skyld. Hvorfor? Hvorfor i alle dager må de vise en reklame som dette? Og hvorfor må vi ha en egen kvinnedag? Hvorfor må ikke jenter utføre førstegangstjeneste? Hvorfor er kjønn en elementær variabel om hva bilforsikring angår, og hvorfor i alle dager må du på død og liv gratulere dine "søstre" med dagen den 8. mars?

Bad hair day

2007-03-01T15:58:00.000-08:00

Noen sier at for kvinner er håret akkurat som bilen er for mannen. Jeg grer aldri håret mitt. Og da mener jeg ALDRI. Jeg har aldri styling-produkter i håret mitt, og jeg vier aldri håret mitt dyrbar tid på morningen. Håret mitt bare er der. Men den sparsomme omtanken til tross; jeg har en greie for håret mitt. Jeg kan ikke sette fingeren på det, men noe er det.

Jeg lar ikke hvem som helst klippe håret mitt. Nå har jeg hatt den samme frisøren siden cirka før krigen, og når sant skal sies hadde jeg ingen intensjoner om å få meg en ny en. Jeg snakker monogami og evig troskap. Det var så trygt. Jeg trengte bare å komme, så ordnet Birgitte resten. Jeg sa aldri noe som helst, og ble alltid fornøyd. Rett nok har jeg aldri hatt en avansert frisyre, men jeg tror kanskje det er akkurat derfor jeg alltid blir så fornøyd. Jeg tror frisører har en greie for asiatisk hår; de eksperimentelle tankjehjula begynner å sveive før jeg er inne i salongen. Jeg så det på henne. Jeg tror jeg aldri har løpt så fort - hverken før eller siden - som den høstkvelden da jeg flyktet fra en ukjent frisør.

På onsdag våknet jeg og hatet håret mitt. Jeg virkelig hatet det. Jeg visste jeg ikke kunne vente til jeg kom hjem til Tvedestrand, jeg måtte klippe det NÅ. Jeg måtte krype til korset og gå til en ukjent frisør. Så ille var det faktisk. Denne onsdagen var et krisetilfelle.

- Og nå har jeg kort hår.

Uavgjort

2007-02-27T12:06:00.000-08:00

Opptil flere ganger har jeg hyllet skippertaksmetoden som den eneste metoden. Skippertaksmetoden har vært min beste venn gjennom studietiden. Trofast og pålitelig som sådan.

Men det måtte jo komme for en dag at jeg ikke hadde tilstrekkelig med erfaringer til å kunne skryte uhemmet av skippertaksmetoden. - Jeg hadde jo aldri prøvd noe annet. Når det nærmet seg eksamen, flyttet jeg nærmest inn på lesesalen. Det eneste formålet med dagene var å presse døgnet for så mange effektive timer som over hodet mulig. Det var bare to ting som gjaldt; å lese som en gris, og å konsumere abnorme mengder kaffe.

Jeg trodde dette var en del av det å være student. En slags pakkeavtale. Kanskje ikke for alle, men for meg. Jeg jobber best under press. Slik har det alltid vært. Egentlig, når jeg tenker meg om, så jobber jeg vel bare under press. Skippertaksmetoden er skreddersydd for sånne som meg.

Før eksamen i forvaltningsrett, bestemte jeg meg imidlertid for å gjøre noe annet. Eller rettere sagt; ingenting. Om denne beslutningen var et resultat av latskap eller en stor dose selvsikkerhet, vites ikke. At det var en kombinasjon, er heller ikke utenkelig. Jeg bestemte meg nå i alle fall for å ikke tilbringe den neste måneden på lesesalen. Jeg valgte å tro at det å lese jevnt gjennom semesteret ville gi uttelling i form av alfabetets første bokstaver.

Allerede in medias res, eller gjerningsøyeblikket om du vil, satt det en frustrert pike med navnet Maria og angret som fy. Da de seks disponible timene var historie, takket undertegnede høyere makter for fenomenet konteeksamen, og lovet evig troskap til skippertaksmetoden.

Tre uker etter falt sensuren, og til Marias store overraskelse var resultatet nøyaktig det samme som ved forrige eksamen. Med andre ord: en måned med fritid og fint lite eksamenslesing ga tilsvarende uttelling som en måned med sporadisk lesing og kaffedrikking i verdensklassen. Skippertaksmetoden vs. ideell studieteknikk : 1 - 1.

Om dette var et gledelig resultat eller ikke, vites ikke. Rett nok var det et smil på Marias munn da hun så sensuren, men det var før hun skjønte hvilke virkninger denne karakteren ville få. - Nå eksisterte det ikke lengre en god grunn til å forsvare skippertaksmetoden. Nå måtte også hun innse at det faktisk lønner seg å lese jevnt gjennom semesteret. Du kan godt si at det var et slag i trynet. Du kan også si at det var på tide, men det spiller ingen rolle hva du sier. At undertegnede sitter og skriver på en oppgave som skal leveres i morgen, og som på ingen måte er ferdig, er et faktum.

Skip o' hoi.

Det går aldrig att bli dum igen

2007-02-21T15:41:00.000-08:00

Jeg, av alle personer, vurderer å tilbringe sommerferien på skolebenken. Jeg, av alle personer, vurderer å nedprioritere Tvedestrand, sørlandssommer og festivallivet som jeg er så glad i. Jeg, av alle personer.

Det var ikke et lett valg å ta. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er preget av tvil og usikkerhet. Heldigvis har prof. Ø. Rasmussen lært meg å lage en såkalt T- konto. T- konto er bra. Jeg liker det. Er jeg i det minste tvil, ja da lager jeg en T- konto.

En gang jeg var i butikken og lurte på om jeg skulle kjøpe broccoli eller blomkål, lagde jeg en T- konto på det. Riktig nok en imaginær en, i hodet mitt, men dog. En T- konto, var det. Jeg stod der i frukt og grønt avdelinga og snakka i P'er og C'er for meg selv. T- konton har blitt en del av meg. Og som sagt så vurderer jeg nå å reise til Hellas og studere i sommer. Av alle ting.

Def. "premielørv"

2007-02-15T04:08:00.000-08:00

Et premielørv - hva er det?

Definisjon I: Et skikkelig lørv. En som lørver seg mye, en som rett og slett er veldig lørvete.

Definisjon II: Et lørv som er så bra at det å få lørve med vedkommende, er en premie i seg selv.

Definisjon III: Et lørv som både er et skikkelig lørv (jf. def. I) OG er en lørvete premie (jf. def. II).

...

Magnus er skoleeksempelet på et definisjon-tre-lørv.
Det er derfor jeg liker han så godt.

Sleepless Nights #3

2007-02-12T14:09:00.000-08:00

. Electro . Raymond och Maria . Funk . Silver . indierave . Big Bang . Lionheart Brothers . pils . Datarock . glam rock . Johndoe . Maribel . noise-band . Syme . super-pop . Super Jupiter . catchy riffs . Minor Majority . pop-rock . 120 Days . Ida Maria . . in-your-face-attitude . The School . feel - good . sushi . rhythms . by:Larm 2007 . LYKKE .

Har hatt en fantastisk helg i bartebyen. Riktig nok så kaldt at jeg vurderer å slutte å resirkulere, men dog. Fint. MASSE god kvalitetsmusikk. Fantastiske musikalske opplevelser. Fantastiske musikalske oppdagelser. Fantastisk sushi. Fantastisk billig pils.

...

Hadde det ikke vært for at den store begivenheten har gått på bekostning av et allerede meget nedprioritert studie, hadde jeg nok utarbeidet en betydelig mer detaljert oppsummering.

Sliten nå. Men fornøyd. Bad to the bone .

Dispositive utsagn i praksis

2007-02-03T16:17:00.000-08:00

Jeg er en dårlig venn.
Jeg er også forbasket opphengt i dispositive utsagn for tiden. Sistnevnte ønsker jeg å begrunne med min tilværelse som student. Jeg skulle ønske jeg kunne legge dette til grunn også for den første påstanden.

Jeg gav en gave. - Og så ba jeg om å få den tilbake.

Det strider i mot alle kutymer, og for ikke å snakke om normal folkeskikk. Det er igrunn bare flaut. Men at livet ikke vil meg godt for tiden, det er det ikke til å komme bort i fra.

Jeg er fullstendig klar over at det var tale om et dispositivt utsagn. Innrettelseskravet er et faktum. men dog. Det er ikke tale om en gjensidigbebyrdende avtale. Jeg vil også påberope meg Rt. 1926 s. 597, og gjerne også RG 1980 s. 620, RG1982 s. 665 og RG 1988 s. 905, om det er muligheter for det.

...

Jeg setter en knapp på at jeg er tilstrekkelig forsikret,
og at jeg i nærmeste fremtid kan tilby min kjære Linn nok et dispositivt utsagn om hva iPod-post angår.

Unnskyld.

What ever rocks your boat

2007-02-03T14:40:00.000-08:00

This message has been sendt to girls all over the world... And this is what it says:

Find a guy who calls you beautiful instead of hot, who calls you back when you hang up on him, who will stay awake just to watch you sleep. Wait for the guy who kisses your forehead, who wants to show you off to the world when you are in your sweats, who holds your hand in front of his friends, Wait for the one who is constantly reminding you of how much he cares about you and how lucky he is to have you. Wait for the one who turns to his friends and says, "...that's her."

If u open this you have to repost it, or you will have bad luck for the rest of your life!!!!!!! If I don't get this back I guess your not my friend. If you have a lot of love for someone, copy and send this to your whole list. Learn from this guys! In 5 minutes your true love will call or message you.

You have just been WISHED. Tonight at midnight your true love will realize they like you. Something good will happen to you at approx. 1:42pm tomorrow, it could be anywhere. So get ready for the biggest shock of your life. If you break this chain, you will be cursed with relationship problems for the most important time of your life. Send this to 15 people in 15 minutes to carry on the chain...and spare yourself the emotional stress.

...
Nei, den ble ei sendt videre.
Finn gjerne årsakssammenhengene. Finner du alle variablene, kan vi regne ut produktmomentskorrelasjonskoeffisienten og gamma'n.

Oslo, ta dere en bolle!

2007-02-02T20:50:00.000-08:00

Ta en bolle her

En rekke årsakssammenhenger

2007-02-02T03:42:00.000-08:00

Jeg bedriver total omsorgssvikt for bloggen min for tiden. En kan kanskje si at det er grunnet den store ekstasen over endt eksamen i forvaltningsrett, som feires med bombastiske mengder kontraktsrett. Men, nei, det er ikke det. Rett nok er det overnevnte et faktum, dog jeg ikke kan skryte på meg å ha lest så alt for mye i den store, skumle boka. Og uansett hvilken vei; det er ikke greit å begrunne manglende oppmerksomhet og kjærlighet med skolearbeid. Sånt gjør man ikke. Man bare gjøre det ikke.

En helt naturlig paralell til dette, altså mitt forhold til bloggen min som har vært noe labert i det siste, er foreldre som glemmer ungene sine. Det skjer faktisk, alt for ofte, det seg være hjemme i lekegrinda, på supermarkedet eller i bilen. De skylder på tidsklemma og det faktum at ungen var så ny at de ikke var vant til å huske på den.

Jeg har mer eller mindre en fulltidsjobb, og jeg er en såkalt fulltidsstudent (et dumt begrep innført av folka bak kvalitetsreformen). Studiet er en åtte-til-fire-jobb. Bloggen min er ikke så veldig ny, men den er da heller ikke gammel. Så det blir jo nesten det samme. Bortsett fra at det ikke er det samme i det hele tatt. Bloggen min er ikke et forsvarsløst, uskyldig barn som blir forlatt på grunn av tidsklemma. Det at jeg i det hele tatt prøvde å sammenligne den med det, er vel et tegn på at denne lille atskillelsen fra bloggen sikkert har vært sunt for meg.

Fa- Fa- Fa - Hurra!

2007-01-29T18:10:00.000-08:00

.Konsert

.Pils

.Groupie

.Bartetafs

by:Larm 2007!

Play Me In Stereo

2007-01-20T11:56:00.000-08:00

Jeg har hatt et øyeblikk med Melody Club.
Det var jeg, Ida og Melody Club. De spilte, vi danset. Vi hadde privatkonsert med Melody Club. Det var den beste konserten ever. Det var som sagt bare jeg, Ida og Melody Club, og de spilte BARE "Play me in stereo".
- Vi manglet bare bordet.
...

Åtte timer senere innfridde de nok en gang. I den grad jeg kan påberope meg religiøse opplevelser uten å være hverken religiøs eller blasfemisk, vil jeg påsta at det som foregikk i Teglverket på Kvarteret den 18. januar var noe av det nærmeste jeg noen gang har vært en religiøs opplevelse.

Firehundre fuckings mennesker.
Famous people all over the place.

¨¨ Fever, Fever ¨¨

Love me rock'n'roll-band, I'm your biggest fan

2007-01-18T10:19:00.000-08:00

Forventningene er skyhøye.
Vi har fått vår egen jævla konsert, og selv om det var kvalitet på lydprøven, kan det bare gå èn vei herfra; oppover.

PLAY ME IN STEREO!

One day it will please us to remember even this

2007-01-02T10:32:00.000-08:00

Det gamle året og det nye året ble ønsket henholdsvis farvel og velkommen på Gautefall. Det var en fin helg, dog det var en bombastisk påkjennelse for de noe sarte intimgrensene mine. Det var også litt trist at vi, i en alder av tyve år, måtte innse at alder bare er et tall, og at vi er i ferd med å bli eldgamle.

Uansett hvilken vei; godt nytt tafseår, måtte det bli produktivt!

Chiiiiiiiiiinchaaaaaawaaaaaa

2006-12-27T17:07:00.000-08:00

Det er vel bare natt til tredje juledag at man kan tilbringe i overkant av en time på 7-eleven. Riktig nok var køen uforskammet lang, men undertegnede skulle ikke ha noe. Klassefest 06.

Bedre sent enn aldri, del II

2006-12-24T17:44:00.000-08:00

Jeg har sendt ut julehilsner. Riktig nok alvorlig sent, men dog.
Dette er imidlertid så fantastisk at jeg bør være tilgitt.
- På forhånd takk.

Bedre sent enn aldri

2006-12-24T03:32:00.000-08:00

For to dager siden fikk jeg julemail av Eirik. Den var som følger:
"Ej he henta juletre i dag! Kortare julebrev fins ikkje : ) ønske alle ei god jul og et flott nytt år", etterfulgt av et veldig flatterende bilde. Jeg derimot har ikke sendt noen julemail, til tross for at tanken har vært der i ca. en måned. Og ikke har jeg et bilde av meg selv med sag heller. Jeg regner med at alle jeg kjenner er innom bloggen min på denne store dagen, så jeg benytter derfor anledningen til ønske mine faste lesere (tre i tallet) en heidundrandes jul og et knakandes godt nytt år!

- Sent, men dog grundig.
Maria.

Maria gjør ting Maria ikke kan, del I

2006-12-21T05:21:00.000-08:00

Du trenger ikke være medlem av MENSA for å se at dette er et håpløst prosjekt. Å pakke smått er noe jeg aldri har klart, og denne julen er intet unntak. Visse ting lærer man aldri.

- Heldigvis er jeg så liten og tilsynelatende hjelpesløs at unge herremenn til stadighet tilbyr seg å bære.

Put me down and call it faith

2006-12-08T14:55:00.000-08:00

I en samtale om potensielle partnere tidligere i dag, ytret jeg min mening om skiskytere. - Jeg skal faen ikke ha en skiskyter! Neste gang jeg skal ha en mann, skal det være en filosofistudent. En skulle tro at dette utelukker alle mannebein som er å oppdrive her i OL- byen, da HiLs studietilbud ikke innebefatter filosofi; det eliminerer seg mer eller mindre av seg selv. Men det får så være.

Vi sitter på kafè. Cirka ti minutter etter min standhaftige ytring kommer det to gutter og setter seg ved bordet ved siden av. De snakker. Vi hører ikke hva de sier (kanskje fordi vi snakker om ymse ting selv, og kanskje fordi vi ikke prøvde). Men plutselig hører vi en opphisset stemme si: "hvis bare folk hadde skjønt hva Kant mente, hadde det ikke vært noe mer å diskutere". Og før vi visste ordet av det, snakket den unge herremannen om Aristoteles og metafysikken..

...

Er det virkelig så enkelt?! Epilogen sier at jeg burde uttale meg om mine preferanser i offentlighet betydelig oftere.

Do you kiss on the first date?

2006-12-04T00:04:00.000-08:00

De to siste gangene jeg har stått opp, har det vært mørkt ute. -Det har vært kveld. I dag var det ikke slik. Rikitg nok var det mørkt, men det var ikke kveld. Og jeg stod ikke opp. Jeg har med andre ord ikke sovet i natt. Se på klokka. Jeg har vært å jogget, handlet, spist frokost, dusjet og sitter nå og drikker kaffe og leser litt forvaltningsrett. Snart skal man på skole, og ganske sikkert på jobb.. Produktivt!

Man kan konkludere med at søvn er oppskrytt. (Og at det helt sikkert blir en tidlig kveld på undertegnede i dag.)

Ja, og som det fremstår av tittelen, så har jeg fått meg en ny joggeturmuiskkfavoritt: Danko Jones. Jeah!

:selvinnsikt

2006-12-03T09:17:00.000-08:00

Jeg har akkurat hatt en femtenminutters lang samtale med en mann fra Falken Alarmsentral. Pinlig som sådan.

På mange måter kan man si at jeg alltid har vært en teoretiker; opp til flere ganger har jeg vist meg å være totalt ubrukelig til helt banale gjøremål, til tross for at jeg vet basic. Og nå: matlaging. To -2- ganger denne uka har jeg stått foran komfyren med intensjoner om å bli mett. Den ene gangen var på onsdag. Da fant jeg det for godt å helle rikelig med kokende olje over venstrehånd, noe som har resultert i et stort og meget udelikat brannsår. Den andre gangen var i dag da jeg fikk brannalarmen til å ule som aldri før.

- Nei, jeg kom ikke til verden for å lage mat!

Takk til Isabell som hjalp meg å innse at jeg ikke er et bra kjerringemne.

Play me in stereo!

2006-11-28T04:24:00.000-08:00

Hvis jeg ei er å se hoppedansende
(les; brønndansen) med en halvliter, type Hansa, i plastglass på førsterad i Tegelverket på Det Akademiske Kvarter i Bergen den 18. januar; skyt meg!

- Og gudforby en stengt Villa da!

Ot.prp.

2006-11-24T18:07:00.000-08:00

Jeg pleier alltid å starte dagen med å si "otpråpp, otpråpp".
I dag glemte jeg det. Jeg glemte forresten også å spise.

..men det gikk fint.

: konstruktivt

2006-11-22T15:51:00.000-08:00

Jeg kan ikke huske sist gang jeg var full. Det er trist, men sant.

Dette nye livet mitt er et mysterium i seg selv. Der er nok en rekke årsakssammenhenger og ulike påvirkende faktorer til denne kjedelige, dog studiemessig heldige livsstilen (og hadde jeg funnet dem alle, kunne vi regnet ut produktmomentskorrelasjonskoeffisienten og gamma'n), men dette vil jeg ikke spekulere mere i. Jeg har brukt nok tid på dette som det er. Forrige fredag var det faktisk så ille at jeg bestemte meg for at det første jeg skulle gjøre neste dag var å tusle ned på polet og kjøpe meg en helflaske med sprit. Som sagt, så gjort.

Lørdag morgen tuslet jeg ned på polet og tok den første (og største) flaksa med sprit jeg så. Så tusla jeg hjem og lurte på når i alle dager jeg skulle drikke denne. Riktig nok var det ikke tvil i mitt sinn; denne -i sin helhet- skulle konsumeres ved første og beste anledning. På vors. Problemet var med andre ord når denne anledningen var. I dag? Neppe. I morgen? Neppe. Og den kommende uka likeså. Forbanna hjemmeeksamen.

O' store skrivebord

2006-11-20T19:33:00.000-08:00

Jeg har hjemmeeksamen. - Og jeg har god tid. ..foreløpig.
[Dette er i sin helhet irrelevant for dette innlegget som sådan.]

Jeg har alltid hatt et skrivebord, hvis formål har vært oppbevaring. Skrivebordet har for meg alltid vært et sted å legge ting (les; rot), og en ting det er nødvendig at jeg tørker støv av en gang i blant. Kontorarbied av ymse slag har sentrert seg på en pute i fanget mitt - i senga.

Men nå har jeg altså innsett hvor praktisk - og fantastisk - skrivebordet er. For skulle jeg benyttet kontorsengen til hjemmeeksamen, ja da ville det ikke vært særlig mye plass igjen til meg. (Og jeg har en svært så beskjeden benlengde.)

- Skrivebordets praktiske funksjon er undervurdert!
...

Dette fant jeg ut helt av meg selv.
Og det tok meg bare 20 år.
- Der er håp.

:vennskap

2006-11-05T09:12:00.000-08:00

Som et lys i mørket. En dønning på åpent hav.
Et vindpust i skjegget som ikke er der...
- Det var godt.

Vennskap, type evig.

Oh shitty day

2006-10-25T16:16:00.000-07:00

Når Maria starter dagen med tre kopper kaffe og fire paracet, da vet Maria at det ikke er hennes dag. Når Maria må ha tre kopper kaffe og fire paracet innabords før ho kan gå på skolen, da må Maria faktisk talt på skolen. Når Maria må på skolen, ja da er det ikke lenge til Maria har eksamen.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; skippertaksmetoden er den eneste metoden.

Når Maria starter dagen kl. 07.00 med tre kopper kaffe og fire paracet, burde hun avslutte dagen før midnatt. Men det skjer jo ikke. Heldigvis har Maria oppdaget den fabelaktige ristrettoen. Og av den enkle grunn klarer Maria å holde ut en hel dag som både skolelørvv og jobblørv.

- Men på fredag sitter Maria i klemma.

:rart

2006-10-12T13:19:00.000-07:00

Dead line er i morgen klokken 15.00, og jeg er ferdig nå. NÅ.

Dette er tidspunktet hvor jeg vanligvis pleier å dra meg selv i ørene og tenker "jeg kan fortsatt rekke det. Game on!", med påfølgende sporadisk kaffelaging. Absurde mengder kaffe.

Men nå, nå er jeg altså ferdig, og lurer på hva i alle dager som har skjedd med verden. Jeg er ferdig 16 timer før deadline. Hvem hadde trodd det? Ikke du, og i alle fall ikke jeg!

Jeg har forresten fått ny gitar. Fine gitaren og snille far. Dessuten har jeg fått stemmen tilbake, og jeg må innrømme at jeg er ganske glad for at jeg ikke lengre høres ut som "nåkka æ aldri hadde pult om det så smalt i hællvete".

Kirsten Giftekniv

2006-10-09T16:16:00.000-07:00

Et utdrag fra et mer eller mindre sporadisk forsøk på å gjøre Carolajn tafsetilfredsstilt en eller annen gang natt til søndag:

Full Maria: Har du noen sokkepreferanser?
Tafseobjekt: Hæ?
Full Maria: Sokkepreferanser! Har du noen?
Tafseobjekt:Nei.
Full Maria: Ikke!?
Tafseobjekt: Nei.
Full Maria: Liker du tennissokker?
Tafseobjekt: Nei.
Full Maria: Bomullssokker, da?
Tafseobjekt: Nei.
Full Maria: Ullsokker! Du liker ullsokker.
Tafseobjekt: Tja. Ja.
Fornøyd Maria: Åå! det gjør venninna mi også!!

:barndomsminner

2006-10-04T06:11:00.000-07:00

Jeg tok oppgavefri og gikk en tur på butikken. Eller pause for å strekke på legeme (!) og trekke frisk luft, som Høyesterettsdommer Daniel Lunde sier. Nåvel.

Jeg gikk på butikken. Skulle egentlig ikke ha noe nevneverdig spesielt. Bare avisa, Farris bris og snus (jeg vet, men det får meg til å sitte rolig). Men jeg gikk nå likevel en runde i butikken. Kjente litt etter; hva er det egentlig jeg har lyst på? Jeg tenkte lenge. Kikka hylle opp og hylle ned. Og det var da. Midt i kjeksavdelinga. Det var ikke lengre tvil i mitt sinn; Dinosaurus-kjeks! Det var det jeg ville ha!

Dinosaurus-kjeks har jeg hverken sett eller smakt på mange herrens år. Ikke siden jeg var liten. Gode minner. Var vi (jeg og søster) riktig heldige hendte det vi fikk en liten pakke kjeks med på toppen av matboksen. Snille far. (En Dinosaurus- pakke inneholder fire småpakker med tre kjeks i hver.) Jeg har tenkt på Dinosaurus-kjeks i ettertid. Du finner dem ikke i en random dagligvare lengre. Hvor ble de av?

Rett som det er får en lyst på noe godt som en ikke kan sette fingeren på. Jeg har hørt at det egentlig er karbohydrater kroppen skriker etter, men jeg vet nå ikke helt. Får jeg et godtesug hjelper det fint lite med en potet, for å si det slik. Nåvel. Meg om det. Jeg kjøpte selvsagt en pakke med Dinosaurus. Og nå mistenker jeg kroppen min for å være ubevisst avhengig av Dinousaurus-kjeks. Alle de gangene kroppen min har gitt meg tvetydige ønsker om fôr, og følgelig aldri ble fornøyd, så var det egentlig Dinosaurus-kjeks den ville ha.

:eksamenståke

2006-10-03T07:56:00.000-07:00

Jeg vandrer rundt som en svak skygge av meg selv. Jeg har kommet inn i en rutine, eller en ond sirkel om du vil. Jeg går på skolen eller på biblioteket. Åtte timer om dagen. Jeg leser som en gris. Og jeg skriver disposisjoner så blekket spruter.

Prøv å få kontakt med meg, det er så godt som umulig. Prøv å få noe konstruktivt ut av kjeften på meg, det er mer enn umulig. Jeg glemmer å gjøre ting. Ofte helt banale ting som å spise mat eller å ta på meg ullsokker. Så ja, jeg er ofte både sulten og kald, men likevel; jeg merker det egentlig ikke.

Det er trist, men det er sant. Og i morgen er dagen der. Det er en realitet. 10 dager med morro. 10 dager med frustrasjon. 10 dager uten søvn, dog tilsvarende mengder kaffe.

Men egentlig så tenker jeg på noe annet.

Alternativ meme

2006-10-01T16:43:00.000-07:00

Skriv ned 10 forskjellige ting rettet mot 10 forskjellige personer. Skriv noe som du aldri ville sagt til hans/hennes ansikt, eller noe du skulle ønske du hadde sagt når du hadde sjansen, men ikke sa.

1. Jeg var helt sikker på at du var homofil.
2. Du må være noe av det peneste jeg har sett på lenge.
3. Hva skjer med moralen til folk? Skjøge!
4. Du burde brukt litt tid på å gå inn i deg selv.
5. Hadde jeg turt, hadde jeg nok elsket deg.
6. Kroppshygiene er en fin ting. Du burde gjøre noe med din.
7. Du har rett. -Og jeg har feil.
8. Det var jævlig råttent gjort, og det er egentlig ikke greit.
9. Jeg er så glad for at jeg ikke er sånn som deg.
10. Det ser ut som du tenkte "den er fin, den er fin og den er fin.. det blir sikkert fint sammen" da du kledde på deg i dag.

Casa di Dølaringen

2006-10-01T07:38:00.000-07:00

Jeg betalte femti kroner for å få delta på vors i Casa Di Dølaringen, og følte jeg fikk valutta for pengene. - Intimkonsert og flammeblåsing er unektelig fine elementer i et vorspiel, spør du meg. Ja, også fikk vi ølbonger. Hør på ordet. Ahh.. Det er musikk i mine ører! Jeg synes flere burde ha denne typen vors.

Lag din egen jævla festkomitè!
-Og gi meg flere ølbonger!